1940 - 1948

Arkivene til Arbeidstjenesten var tydeligvis nokså omfattende den tid de daglig var i bruk. Men under frigjøringen i 1945 og i årene like etter, ble de så sundplukket og redusert at det nå er bare små og ofte rent tilfeldige rester igjen. - Dette skyldes for en del at også disse arkivene - i likhet med andre fra okkupasjonen - temmelig fort ble ribbet for en hel del viktigere materiale, særlig ting som kunne ha betydning for det kommende rettsoppgjøret. I dagene før kapitulasjonen ble således Nasjonal Samlings sambandskontor i AT tømt for alt innhold, bl.a. et omfattende kartotek over alt tilhørende personell. Deler av dette kartoteket ble seinere funnet igjen hos sikkerhetsstaben og deponert i Norges hjemmefrontmuseum fram til 2007. Likeledes ble deler av arkivet fra AT og Departementet beslaglagt, for det første av Kriminalpolitiet og Etterretningsavdelingen ved Forsvarets overkommando (FO 2), dernest også sivile institusjoner, bl.a. Norges Idrettsforbund, som overtok Idrettsavdelingens arkiv. Hvorvidt noe av dette ble levert tilbake eller eventuelt ennå eksisterer som utlån, har en ikke funnet svar på i det nåværende arkiv. For i dette er det ikke bare vedkommende materiale som mangler, men også kvitteringer og oversikter over det som ble utlevert. Det samme gjelder også de senere avleveringer til bl.a. Riksrevisjonen i 1946-47 og til fylkenes landbruksselskaper, som i 1948 overtok lokale planarkivene. Den største avgang må imidlertid ha hatt sin årsak i kassasjoner og rene ødeleggelser. I Heyerdahlsgt. 1 i Oslo, der Departementet selv og det meste av ATs sentralorganisasjon holdt til, ble dler av arkivet brent like før frigjøringen. Da Riksadvokaten og Erstatningsdirektoratet flyttet inn i lokalen umiddelbart etter frigjøringen, ble således arkivmapper og andre papirer spredt til alle kanter og gikk for en stor del tapt. Selve foranledningen til de store reduksjonene er imidlertid åpenlys: I de aller fleste tilfeller var det mangelen på plass. For det var ikke bare under ommøbleringen i 1945, men også i årene etter var dette et problem som for AT-arkivenes vedkommende stadig var tilstede, uansett hvor mye de ble flyttet på og redusert. Verst var kanskje forholdet utpå høsten 1946, da restarkivene fra de lokale avviklingskontorene kom inn til Oslo, samtidig som det midlertidige sentralarkivet i Storgt. 38 måtte flyttes ut. De eneste lokalene som kunne oppdrives i stedet - nærmere bestemt kjellerrommene i to delvis ledige brakker på Ekeberg - var nemlig alt for små, slik at antagelig størstedelen måtte tas hånd om på annen måte og trolig ble makulert. Men også i mai 1947, da brakkene ble tatt til boliger og arkivene derfor måtte flyttes til Smestadleiren, ble det store problemer og tilsvarende kassasjoner. For også her ble lokalene for trange, både kjellerrommet som først ble brukt, og skuret som arkivkassene ble stablet inn i senere. Arkivsakene ble liggende i Smestadleiren helt til Riksarkivet i november 1958 kunne skaffe hylleplass i et av krutthusene på Hovedøya. Nærmere om AT arkivet skjebne er beskrevet av Ole Kolsrud i artikkelen Riksarkivet og okkupasjonsarkivene.

Tilhører
Arkivinstitusjoner:
Arkiv:
RA-S-5014 - Norges arbeidstjeneste

Aktører

For spørsmål om denne arkivenheten vennligst ta kontakt med:

Andre
Publisert:
23. feb. 2024