Organisasjon og arbeidsoppgaver Arbeidstjenestens sentralorganisasjon var en egen (og nokså frittstående) avdeling i ¿Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett¿, som den ble opprettet samtidig med, nemlig høsten 1940. På flere måter var den en avløser for ¿Den frivillige Arbeidstjeneste¿, som nå ble oppløst, idet at oppgavene foreløpig var omtrent de samme. Men det var også et par meget vesentlige forskjeller, nemlig at den nå ble underlagt en kommissarisk statsråd og at den ble obligatorisk for norsk ungdom, i første omgang for menn (ved forordninger 17.4. og 11.6.1941), senere også for kvinner (ved forordning 25.3.1943). Sentralorganisasjonen ble ledet av en general og ble organisert etter militært mønster. Landet ble delt i 6 arbeidsditrikt hver ledet av en brigadefører. Distriktsstabene¿, som holdt til i h.h.v. Oslo (AD 1), Drammen (AD 2), Kristiansand (AD 3), Bergen (AD 4), Trondheim (AD 5) og Tromsø og Bodø (AD 6). Arbeidsdistriktene ble så delt igjen i arbeidsfylkinger ledet av en fylkingsfører. Hver arbeidsfylking ble igjen delt inn i såkalte ¿sveiter¿, som besto av tropper og lag og var forlagt i diverse leirer rundt om i landet. Sentralstaben i Oslo var delt inn i seks avdelinger, nemlig: - Organisasjonsavdelingen (for utskrivning m.v.) - Personellavdelingen (personellsaker, lønn m.v.) - Planavdelingen (arbeidsoppgaver, -planer og -utførelse) - Forvaltningsavdelingen (hvis sjef samtidig var Generalintendant) - Sanitetsavdelingen (hvis sjef samtidig var Sanitetssjef) - Opplæringsavdelingen (for skoler og kurser i AT) Arbeidstjenesten for kvinner (ATK) ble organisert på lignende måte, men i mindre målestokk og med enklere overbygning. I stedet for de ovenfornevnte lokale staber ble det opprettet et fåtall fylkingsstaber med områder omtrent som distriktene og med sete i h.h.v. Oslo, Hamar, Skien, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Sentralorganisasjonen var følgelig også mindre og ble underlagt bare en såkalt stabsleder, mens øverste sjef så vel som enkelte avdelinger og fagmyndigheter var felles med Arbeidstjenesten ellers. Under okkupasjonen ble Arbeidstjenesten (heretter AT) et statlig prosjekt avmasseomfang der all norsk ungdom i fravær av ordinær verneplikt ble utskrevet til 4-8 ukers obligatorisk tjeneste. Selv om AT opprinnelig ble initiert av Administrasjonsrådet, kom det snart under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Utskrivning av ungdom ble hjemlet i forordning om AT av oktober 1940 og i lov om AT i 1942 og 1943. Utskrivningen somrene 1941-1943 førte til at om lag 30 000 ungdom tjenestegjorde i AT (dvs. ca halvparten av de rulleførte årskull). I samme tidsrom rekrutterte Kvinnelig AT ca 3 000 unge kvinner til onnearbeid og omsorgsinnsats. Fra 1944 gikk det ut parole fra Hjemmefronten om at tjeneste i AT var å anse som unasjonalt. En sabotasjeaksjon i mai 1944 førte til at deler av utskrivningsrullene ble ødelagt. Avviklingen av Arbeidstjenesten (ATA) ble opprettet i følge kgl. res. 8.5.1945 og trådte i virksomhet noen uker etter. Den var underlagt Forsvarsdepartementet og sto lokalt og sentralt i nøye kontakt med de militære myndigheter, som overtok mye av både materiellet og etablissementene etter AT. ¿ Øverste organ var sentralstyret i Oslo, som foruten sekretariatet med juridisk konsulent besto av kontorer for henholdsvis eiendoms-, anleggs-, materiell- og regnskapssaker. Under dette var distriktskontorer, som igjen hadde mindre avdelingskontorer som hjelp. De lokale kontorene ble stort sett ferdige med sine oppgjør i 1946, slik at de kunne nedlegges, og 15.4.1947 kunne også de sentrale kontorene reduseres til bare ett kontor, som skulle ta seg av resterende saker. Dette ble offisielt nedlagt 30.6.1948.