Trondhjems borgerlige Sygehus, Kongens gate 93. Sykehuset, en stor toetasjes trebygning med sidefløyer, ble tatt i bruk 1805; byggeprosjektet ble finansiert av Thomas Angells stiftelser. Sykehuset tilhørte Trondheim by og hadde fra begynnelsen av plass til 23 pasienter. Institusjonen var et utpreget fattigsykehus, beregnet på de av byens syke som ikke kunne pleies hjemme. Fra 1830 hadde sykehuset felles gård med det nyoppførte militære sykehus. Institusjonen ble bygd ut 1840-45 og hadde fra 1845 plass til 113 pasienter. 1844 inngikk man en avtale med militæretaten om å utvide sykehuset, slik at det også fikk plass til syke soldater. Det militære sykehus ble deretter nedlagt. Sykehuset hadde helt frem til 1880-årene preg av fattigsykehus, og byens bedrestilte borgere drog heller til Christiania for behandling enn å legge seg inn på Kalvskinnet. Institusjonen fikk allikevel etter hvert flere pasienter på ”bedre forpleining”, det vil si at de selv betalte for oppholdet. Forholdene ved sykehuset var svært dårlige, og det framkom etter hvert sterke krav om en mer tidsmessig institusjon. Stadsfysikus Bøckmann omtalte 1891 det svært umoderne sykehuset som ”en elendig gammel utidsmæssig Kasse”. Sykehusdriften på Kalvskinnet fortsatte til 1902, da byens nye sykehus ble oppført på Øya og bygningen fungerte deretter som reservesykehus til 1969. Deretter rommet den eldresenter og legekontorer, samt kontor for Trondheim leieboerforening. (Kilde: Trondheim byleksikon)