Ved ordning av arkivet i 2015 ble arkivet av praktiske grunner delt i tre deler: - Arkivdel 1: Materiale felles for SS- und Polizeigericht IX og SS- und Polizeigericht Nord - Arkivdel 2: SS- und Polizeigericht IX - Arkivdel 3: SS- und Polizeigericht Nord (Av praktiske grunner omtales domstolene i fortsettelsen gjerne som ”de to domstolene”, ”domstol IX” og ”domstol Nord”.) En grunn til at arkivmaterialet ble delt i tre arkivdeler framfor å holde det samlet som ett arkiv, var at det ville medføre praktiske problemer med én enhetlig seriestruktur. Det var nødvendig å etablere tre seriestrukturer for å beholde oversikten over hvilke arkivstykker som er skapt av hver av de to domstolene og hvilke arkivstykker som omhandler både domstol IX og domstol Nord. Kort om arkivets innhold Hittil har det i hovedsak bare vært mulig å bruke det som nå utgjør to serier i arkivet; et register på personer med saker som ble behandlet i de to domstolene og en serie med saksmapper i domssaker, også den for begge domstolene. Disse to seriene utgjør nå seriene Ca og Da i arkivdel 1. I 2015 er det ferdig ordnede arkivet blitt utvidet ved at mindre spredte deler av arkivmaterialet som hittil har vært uordnet, er blitt innordnet og registrert i arkivet. Dette utgjør om lag tre hyllemeter og består dels av diverse protokoller og dels av rester av bevarte dokumenter utover de rene domssakene. Dette tilleggsmaterialet skriver seg dels fra domstolens felles administrasjon og dels fra hver av de to spesialdomstolene. Ut fra dette er materialet nå blitt fordelt på de tre arkivdelene. Spesielt en del av protokollseriene som nå er innordnet i arkivet, kan være til nytte om en søker opplysninger i saker der selve saksmappene i domssaker ikke er bevart i arkivet. Det vises til nærmere orientering om innholdet i omtalene av de enkelte seriene og til dels enkeltprotokoller, arkivbokser og mapper. Der gjøres det også noe rede for sammenheng mellom ulike serier og hvordan en kan finne fram til opplysninger i arkivet. Begrenset tilgang til arkivet For store deler av arkivet er det satt klausul i 100 år. Bakgrunnen for dette er at det i ulike deler av arkivet forekommer dokumenter som inneholder opplysninger om bl.a. adopsjons- og barnevernforhold som ifølge lov skal unntas offentlighet i 100 år. Dessuten finnes det i arkivet også opplysninger om norske kvinner som under krigen hadde omgang med tyske menn, såkalte ”tyskerjenter” og om barn som ble født som resultat av slike forhold, såkalte ”krigsbarn”. Riksarkivaren har besluttet at også denne type opplysninger skal være unntatt offentlighet i 100 år. Store deler av arkivet inneholder personopplysninger om straffbare forhold som til vanlig er unntatt offentlighet i 80 år. Mindre deler av arkivmaterialet som er systematisk gjennomgått, er vurdert slik at det kan være fritt tilgjengelig for bruk. Det at store deler av arkivet har klausul på 80 og 100 år betyr at materialet, ut fra stikkprøver, kan tenkes å inneholder opplysninger som må unntas offentlighet. Ved ønske om tilgang til for eksempel en arkivmappe som er klausulert, må derfor materialet gjennomgås av arkivpersonale for vurdering av om det inneholder opplysninger som må unntas offentlighet eller ikke. Om mappen anses som ikke å inneholde slike personømfintlige opplysninger, kan den uten videre gis ut til bruk. Om gjennomgangen viser at mappen inneholder opplysninger som må unntas offentlighet, må det søkes om adgang. Alternativt kan aktuelle mapper eller enkeltdokumenter holdes tilbake før boksen med øvrig innhold gis ut til bruk på lesesal.