Arkivet er på ca. 40 hyllemeter og omfatter tidsrommet 1572-1771. Men særlig 1500-tallet er svakt dokumentert i alle serier, og protokollene mangler for flere perioder. Bestanden preges altså av lakuner, slik at dokumentasjonen fordeler seg ujevnt over tid. Stattholderembetet alene markerer seg i materialet som vedvarende arkivskaper. Slottslovens møtebøker med tilhørende dokumenter utgjør riktignok en egen bestanddel på ca. 1 hyllemeter. Men resten av dens arkiv er helt integrert i det større, og (vise)stattholderen var formann i kommisjonen. Derfor kan denne vanskelig betraktes som noen selvstendig arkivdanner, men heller som en utvidelse av stattholderembetet. Protokollmaterialet faller i tre hovedserier. Møtebøker for Slottsloven inneholder referater og vedtak. Supplikkbøker, også for Slottsloven, omfatter referater av supplikker og søknader, til dels med ekstrakter av stattholderens/Slottslovens resolusjoner på disse. Kopibøker bevarer kopier av utgående brev. Pakkematerialet faller i langt flere og mer varierte bestanddeler. Først foreligger supplerende dokumenter til alle de ovennevnte protokollseriene. Videre følger innkomne brev i flere rekker. Kongebrev omfatter dem som er ekspedert med kongens egen underskrift gjennom Danske Kanselli; etter 1660 kan de være ekspedert også gjennom andre regjeringskollegier. Ordningsarbeider utført etter at embetet opphørte, har resultert i de to seriene av henholdsvis innbundne og uinnbundne kongebrev, lagt kronologisk. For tiden fram til 1660 er disse gjennomgående trykt i kildeutgaven «Norske Rigs-Registranter». To andre serier er også ordnet etter avsendere. Brev frå riksstyringsverket i København inneholder dem som innløp fra andre sentrale myndigheter i hovedstaden, som Kanselliet, Rentekammeret osv. Embetsmannsbrev, supplikkar o. dil. inkluderer dem som ble mottatt fra andre myndigheter og fra befolkningen i Norge. Denne rekken suppleres av fire andre, dannet av innkomne dokumenter, lagt etter mer presise sa