Denne består av avskrifter og fotografier av diplomer (eldre brev), og er topografisk ordnet etter arkiveierens hjemfylke. Over ni tiendedeler er innlånt fra private eiere, resten oftest fra mindre, offentlige samlinger, som lokale museer og biblioteker. Størstedelen av avskrivningsarbeidet ble gjort i mellomkrigstiden, men Kjeldeskriftavdelingen skriver fremdeles av diplomer som arkiveierne låner inn, og leverer tilbake en maskinskrevet avskrift sammen med diplomet. Språket er i nesten alle tilfeller eldre dansk. Til denne samlingen blir alle diplomer fra før år 1700 avskrevet og fotografert, og av yngre diplomer slike som fyller hull i serier i offentlige arkiver. I samlingen finnes det nå vel 25 000 avskrifter, omtrenttilsvarende 35 bind på 900 sider, og av disse skriver noen ganske få seg fra tiden før 1570-årene, tre fjerdedeler fra tiden mellom 1570-årene og år 1700, resten fra tiden etter. Landsdelene er ulikt representert i samlingen både fordi formidlingen av innlån gjennom historisk interesserte har virket bedre noen steder enn andre, og fordi det noen steder er blitt skrevet flere diplomer eller blitt tatt bedre vare på dem. Det siste er trolig forklaringen på at områder med mye selveie i eldre tid er særlig godt representert, så som Telemark og Aust-Agder, mens områder med lite selveie er dårlig representert, så som Trøndelag og Nord-Norge. Størstedelen av avskriftene gjelder eiendomsforhold, og vil være av interesse for slekts- og lokalhistorie, foruten for økonomisk historie og, i noen grad, for retts- og administrasjonshistorie. Til hver avskrift i denne samlingen er det skrevet en regest (kort sammendrag av innholdet) slik at brukerne lettere kan finne fram. Et navneregister (person- og stedsnavn) er nå (1991) tre fjerdedels ferdig - det dekker avskriftene fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Den fjerdedelen som står igjen, omfatter Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Ro