Norsk Polarinstitutt avleverte i 1986 deler av sine eldste arkiver til Riksarkivet. Materialet -som i hovedsak stammer fra før 1940 ble i 2003 overført til Statsarkivet i Tromsø. Materialet består av to hoveddeler, nærmere beskrevet i seriene Ea og Eb. Serie Ea består av materiale opprinnelig emballert som sakspakker uten en kjent arkivnøkkel. Mesteparten av materialet er fra tiden før 1926, dvs. fra DNSSs tid. En rekke arkivskapere finnes representert i materialet i tillegg til DNSS. Vi kan nevne Norges Ishavskomite (1941-45), Spitsbergenkomiteen av 1918 (1918-29), Norges Svalbard- og Ishavsråd (1931-), Kommisjonen for nye arbeidstiltak (1935-43), samt en rekke kullgruveselskaper og andre typer foretak. Det vil også kunne finnes dokumenter med personlig-privat opprinnelse. Den andre delen av avleveringen, samlet i serie Eb, inneholder hovedsakelig materiale fra NSIUs tid, selv om en del eldre korrespondanse tilbake til 1910 også er med. Materialet er ordnet etter et alfabetisk system. Inndelingen har vært gjort etter flere parallelle prinsipper. Emneprinsippet, personprinsippet og korrespondanseprinsippet synes å ha vært mest benyttet. Også i denne serien vil det finnes materiale av ikke-offentlig opprinnelse. Statsarkivet i Tromsø mottok i 2004 ytterligere arkivmateriale fra Norsk Polarinstitutt (med forløpere). Arkivet er ordnet og listeført i Norsk Polarinstitutt. Arkivet fra Norsk Polarinstitutt (med forløpere) er forskningsmessig interessant for flere fagfelt. En rekke naturvitenskapelige disipliner er representert i materialet, blant annet biologi, geografi, geologi og glasiologi. I tillegg er arkivet interessant for polarhistorisk forskning generelt og for mer spesielle prosjekter, f. eks. innenfor kartlegging og økonomisk utnyttelse av naturressurser i polarstrøk.