Proveniensen er uklar. Noe materiale synes å tilhøre Statens Råstoffkomite, noe tilhører Victor Moritz Goldschmidts privatarkiv og noe Borgestad Fabrikker. Korrespondanse og saksdokumenter knyttet hovedsakelig til utviklingen av olivinprodukter og patentsøknader i den forbindelse. Gunnar Knudsen var statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920. I 1917 oppnevnte regjeringen Statens Råstoffkomite med professor Victor Moritz Goldschmidt som leder. Komiteens oppgave var å gjøre landet selvforsynt med de fleste råstoffer. Goldschmidt var verdenskjent innenfor mineralogi og geologi. Gunnar Knudsens sønn, Rolf Knudsen, var ingeniør og direktør ved Borgestad Fabrikker. Han kom i 1920-årne i kontakt med Statens Råstofflaboratorium og professor Goldschmidt i forbindelse med anvendelse av norske kvartsitter for fremstilling av silikatstein. Goldschmidt oppdaget at mineralet Olivin hadde et høyt smeltepunkt som kunne økes ytterligere ved å tilsette magnesitt, og dermed et godt råmateriale for å fremstille høyildfaste produkter basert på norske råstoffer. I 1925 tok han kontakt med Rolf Knudsen om saken og de første patentsøknader på forskjellige olivinprodukter gikk ut samme år. Borgestad fabrikker og Goldschmidt kontaktet det tyske konsernet Metalbank - senere Metalgesellschaft. Metalbank gjorde avtale med Brohltal vedrørende produksjon. Patenter ble tatt i alle europeiske land, USA, Canada, Japan og Australia. Siden viste det seg at olivinet ikke var så velegnet som man først hadde trodd. I 1931 trakk Metallgesellschaft og Borgestad fabrikker seg ut av samarbeidet. Goldschmidts medarbeider, Kristoffer Stenvik, oppdaget i slutten av 20-årene at olivin egnet seg som støpesand for stålstøpegods. Etter provisorisk prøveproduksjon på Åheim fra 1947, ble AS Olivin stiftet i 1948, der Stenvik ble driftslder.