Før 1919 ble Norges diplomatiske interesser ivaretatt av den britiske legasjon i Peking som visstnok ikke førte noe eget arkiv for norske saker. Fra 1919 ble det opprettet en norsk legasjon i Peking som hadde lite å gjøre grunnet oppstykkingen av Kina under de mange interne krigene mellom lokale kommandanter. Legasjonen ble akkreditert hos Chang Kai Sheks nasjonalistiske regjering i Nanking i 1930, men slo seg ned i Shanghai av prsktiske grunner. Inntil 1931 var den norske minister i Peking også norsk minister i Tokyo hvoretter sideakkrediteringen ble byttet om. Etter flyttingen til Shanghai ble gikk legasjonen og generalkonsultatet nesten i ett idet de to delte kontorlokaler samtidig som samme person var både generalkonsul i Shanghai og chargé d'affairs for Kina. Arkivene ble i prinsippet holdt adskilt. Legasjonen ble i 1943 oppgradert til ambassade. Lokalene og arkivene til legasjonen og generalkonsulatet i Shanghai ble overlatt i det svenske generalkonsulatets varetekt ved avreisen i 1942, men lokalene ble fra 1943 benyttet av Yokohama Specie Bank Ltd. og andre japanske firmaer. Arkivmaterialet ble skjødesløst behandlet og deler av materialet (især fra årene 1940-1942) fjernet. Blant annet gikk all generalkonsulatets korrespondanse med Singapore tapt. De resterende deler av arkivene ble funnet hulter til bulter i en haug på bygningen loft i 1945. Generalkonsulatet i Shanghai var i realiteten den viktigste norske representasjon i Kina. Det ble opprettet i Unionstiden og var i virksomhet til 1966, kun avbrutt av det påtvungne fraværet under deler av krigen fra 1942 til 1945. Legasjonens og generalkonsulatets arkiver er avlevert hver for seg.