Professor i mekanikk Rektor ved N.T.H. 1936-41 og 1945-47. Født i Oslo. Sønn av Johan Herman Lie Vogt og Martha Johanne Abigael Kinck. Bror av Thorolf Vogt. Gift med Signe Fjalstad. Fredrik Vogt hørte til det første kull av studenter som ble immatrikulert ved og uteksaminert fra NTH. I 1924 tok han graden dr. techniae som den første ved NTH. Etter eksamen arbeidet han mest med utbygging av vasskraft, bl.a. ved Tromsø Elektrisitetsverk 1918-22, hvor han planla og ledet byggingen ved Skarsfjord kraftanlegg og hvor han fikk arbeide med problemene ved svingninger i hydrauliske systemer og beregninger av fordelingsbassenger, områder hvor han skulle yte en helt banebrytende innsats. Vogt kom tilbake til NTH i 1922 som assistent i mekanikk. Han vikarierte i studieårene 1924/25 og 1926/27 i professoratet i mekanikk. I studieåret 1927/28 var han tjenestefri fra NTH for studieopphold i USA, hvor han vesentlig arbeidet for U.S. Bureau of Reclamation. I studieåret 1929/30 bestyrte han et dosentur i bygningsstatikk ved NTH. I 930 ble han utnevnt til dosent og i 1931 til professor i mekanikk etter professor Rohde. I 1936 ble Vogt valgt til rektor ved NTH. Allerede før han ble rektor var han opptatt av planene for den videre utbygging av NTH, og av ingeniørstandens plass i det framtidige samfunn. I 1936 lot han i samråd med NIF og NAL, foreta en undersøkelse over det fremtidige behov for ingeniører og arkitekter. I Vogts rektorperiode etter krigen ble det foretatt en nærmere undersøkelse av sammenhengen mellom studentenes prestasjoner til artium og på NTH samt deres senere karriere i livet. Disse undersøkelser viste at sammenhengen ikke var så klar som ventet. Artiumsresultat og karriere senere i livet var nærmest uten enhver korrelasjon. Resultatet av disse undersøkelser var et endret opptaksgrunnlag, opptak ut fra beregnet antall ”høgskolepoeng” i stedet for artiumsresultat. Vogt ble gjenvalgt som rektor for perioden 1/7-1940 til 30/6-1943. Utpå høsten 1941 fant Vogt stillingen uholdbar og søkte 29/9-1941 om tjenestefri fra stillingen som professor og rektor. Han hadde tjenestefri fra 8/10-1941 til han 25/5-1944 av ”Ministerpresidenten” ble meddelt avskjed fra sitt embede. I januar 1943 reiste han til England, hvor han arbeidet for den norske regjering i forbindelse med diverse utredninger, bl.a. en stor oversikt over alle norske kraftverk og transformatorstasjoner. Vogt utførte også i denne tid forskningsmessig arbeid ved Farnborough på området styrke av flykonstruksjoner, og han publiserte et par meget interessante artikler på dette for ham helt nye felt. Vogt kom tilbake til NTH i mai 1945 og ble gjenvalgt som rektor for perioden 1945-48, men allerede i januar 1947 gikk han av som rektor og tiltrådte stillingen som generaldirektør for Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (1947). Han ble i stillingen til nådd aldersgrense. Medlemsskap: Det Kongelige Videnskabers Selskab, Vitenskapsakademiet, Det Tekniske Vitenskapsakademi, Ingeniörvetenskapsakademien i Stockholm, Akademiet for de Tekniske Videnskaber, Kjøbenhavn. Æresdoktor ved Kgl. Tekniska Högskolan, Stockholm 1949 og Tekniska Högskolan, Helsinki 1949.