Anders Kirkhusmo (født 1932 i Glemmen, oppvokst Frogner, Oslo) er en norsk historiker. Foreldre: lektor Leiv Kirkhusmo (1896-1964) og Helga Sofie Kristine Heksem (1901-1994). Han er sønnesønn av skolemannen Anders Kirkhusmo fra Ålen. Kirkhusmo er historiker cand.philol fra Universitetet i Oslo i 1961 med historie hovedfag. Eksamen ved Pedagogisk seminar 1962. Lektor i den høgre skolen i Oslo 1962-1965 og hjelpelærer ved Historisk institutt. Deretter førsteamanuensis i historie ved Norges lærerhøgskole (senere Den allmennvitenskapelige høgskolen og NTNU) fra 1965 til 2002. Instituttstyrer ved historisk institutt 1973-1983 og dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1983-1987. Har særlig arbeidet med temaer innen norsk politisk historie på 1800- og 1900-tallet, med særlig vekt på partiet Venstre. Har også jobbet med lokalhistorie, og da i særdeleshet byhistorie og trøndersk historie. Han har blant annet skrevet 9 monografier og vitenskapelige arbeider, 60 artikler og 22 trykte bestilte seminarinnlegg, totalt 82 trykte artikler. Medredaktør av Heimen 1987-1994. Innvalgt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1998. Kirkhusmo var formann i Trondhjems Historiske Forening (1979-1990) og styremedlem (1967-1994). Redaktør av Trondhjemske Samlinger (1972-1979) utgitt av samme forening. Han ble i 2013 utnevnt til æresmedlem av foreningen. Styreleder i Landslaget for lokalhistorie 1999-2001. Før dette varamedlem og medlem av styret i Landslaget for lokalhistorie 1987-1999. Varamann til styret og styremedlem i Trøndelag folkemuseum 1972-1992. Videre har han også vært politisk aktiv med ulike styreverv i Venstre i Trondheim og Trøndelag ca. 1974-1993. Kirkhusmo var formann i Sør-Trøndelag Venstre og medlem av landsstyret i perioden 1988-1994. I tillegg en rekke andre verv og komitearbeider.