Ingrid Bjerkås ble født i Kristiania i 1901 og tok examen artium i 1920. I 1922 giftet hun seg med Søren Alexius Bjerkås (1895-1965) og levde deretter som husmor i Oslo til 1961. Hun opplevde en personlig omvendelse i tiden etter tyskernes okkupasjon, og engasjerte seg også personlig i motstandsarbeidet ved blant annet å skrive brev til Quisling og Terboven. Hun satt ett år på Grini fra desember 1943. Etter krigen arbeidet hun som søndagsskolelærer, og bestemte seg for å studere teologi ved Universitetet i Oslo. I 1958 ble hun cand. theol., 57 år gammel. Motstanden mot kvinner i prestetjeneste var stor, men Ingrid Bjerkås ble sterkt støttet av rektor Arne Fjelberg ved Det praktisk-teologiske seminar, hvor hun tok eksamen i 1960. I mars 1961 ble hun ordinert av biskop Kristian Schjelderup i Vang kirke, og 14. april ble hun utnevnt til sogneprest i Berg prestegjeld på Senja. Etter at hennes mann døde våren 1965, søkte hun avskjed fra embetet. Senere var Ingrid Bjerkås prest ved Martine Hansens hospital i Bærum. Hun ble pensjonist i 1971.