Fra 20.9.1917 ble det i Norge innført passtvang for alle personer over 12 år som ankom landet, med unntak for norske statsborgere som på annen måte kunne bevise sitt statsborgerskap (Justisdepartementets forskrifter 7.9.1917). Samtidig ble det også innført generell visumplikt for alle utlendinger, med unntak for dansker og svensker. Til avgjørelse av tvilsspørsmål i viseringssaker og "andre tvilsomme spørsmål vedkommende passkontrollens gjennemførelse" ble det opprettet et særskilt kontor, Centralpasskontoret (CPK), under Justisdepartementet (rundskriv fra Justisdepartementet til amtmennene 7.9.1917). Dette var Sentralpasskontorets oppgaver fra 1917 til 1927, da vi fikk ny fremmedlov. Kontorets første sjef var politiinspektør A. O. Eriksen, Justisdepartementets inspektør og konsulent i politisaker. Han ble etterfulgt av kontorsjef K.G. Strøm i 1921. Fra 1924 til 1927 sto stillingen som sjef ubesatt. Da den nye fremmedloven trådte i kraft 1.1.1928, fikk CPK utvidet sitt arbeidsfelt og sitt myndighetsområde. I tillegg til pass- og visumsaker fikk kontoret nå også myndighet til å gi utlendinger arbeidstillatelser. Oppholdstillatelser skulle fremdeles gis av politiet, men CPK fikk myndighet til å omgjøre oppholdstillatelser og myndighet til å avgjøre anke på nektelse av oppholdstillatelser. Kontoret ble den overordnete sentralledelser for landets fremmedkontroll. Ved kgl. res. 23.12.1932 ble CPK ankeinstans også i utvisningssaker. Ny sjef i 1927 ble sekretær L.R. Kolstad som satt til høsten 1940. 1940-42 sto CPK atter uten sjef. I 1941 ble det lagt inn under det nazistiske Statspolitiet/Grensepolitiet, og 1942-43 ble det ledet av Knud Stilloff. I 1943 ble det nedlagt som eget kontor, og dets oppgaver overtatt av SIPOs Forvaltningsavdelings 1. kontor i Politidepartementet. Etter frigjøringen ble kontoret gjenopprettet, og byråsjef Stilloff ble på nytt sjef. I 1949 ble han avløst av Reidar Friis Bull. Arnulf Emil Jøraanstad overtok stillingen i 1952 og ledet kontoret i 20 år til 1972. Sjefer etter Jøraanstad har vært Thorolf Arne Hauknenæs (1972-1982), Carl Hugo Lund (1982-1984) og Arild Kjerschow (1984-1987).