Et kommersekollegium som omfattet både Danmark og Norge, ble først opprettet ved reskript 5.12.1735 og kalt General-landets-økonomi- og kommersekollegium. Dette ble ved forordning 15.2.1768 omdannet og slått sammen med Generaltollkammeret til Generaltollkammer- og kommersekollegiet. Denne myndighet ble underlagt Finanskollegiet ved kgl.res. 4.6.1771, opphevet ved forordning 18.7.1771 og erstattet av Kommersedeputasjonen i Struensee-perioden 1771-1773. Kommersekollegiet ble gjenopprettet ved reskript 14.1.1773 og kalt General landøkonomi- og kommersekollegiet. Dette ble endret i kontorstrukturen ved kgl.res. 17.5.1797 og vedvarte til 1816. Kommersekollegiet (og Generaltollkammeret fra 1760) ble opprettet bl.a. med det formål å avlaste Rentekammeret gjennom deling og spesialisering. Kommersekollegiet skulle overta saker angående begge rikers handel og råvareproduserende næringsveier. Med denne generelle kompetanse fulgte spesielle oppgaver som import og eksport, omsetning og forbruk, toll-, skatte- og avgiftspolitikk, myntvesen, sjøfart, jordbruk, skogbruk, bergverk, industri, manufakturer, fiskeri og befolkningsforhold. Endelig skulle kollegiet overveie hvordan samfunnets rammevilkår (politien) burde innrettes for at handelssamkvemmet (kommersien) kunne virke mest mulig effektivt. I praksis fikk det nye organet bare begrenset ansvar for landbruk og bergverk. Også på flere andre felter kom flytende kompetanseforhold til å vedvare mellom Rentekammeret og Kommersekollegiet. Men kollegiets myndighet vokste over tid, og kontorinndelingen viste en tiltakende spesialisering i saksområder. Kollegiets ledelse besto opprinnelig av tre medlemmer. Disse fikk fra først av bare to kontorer eller sekretariater under seg. Man nyttet henholdsvis Dansk-norske sekretariat, som omfattet kjerneterritoriene i dobbeltmonarkiet, og Tyske sekretariat, som omfattet hertugdømmene og utlandet. Tyske sekretariat førte også tilsyn med konsulatvesenet, og fra 1747 ekspederte dette kontoret b