Dette er et av de eldste kontorene i Kirkedepartementet, opprettet ved kgl.res. 10.1.1824. I sitt arbeid fulgte det nye kontoret relevante paragrafer i instruksen for Revisjonsdepartementet, gitt ved kgl.res. 7.10.1822. Revisjon og desisjon av skole- og fattigregnskaper ble delvis dratt inn under C-kontoret i 1824, og fullt ut ved kgl.res. 11.12.1826. Etter formannskapslovene av 14.1.1837 og kgl.res. 10.9. samme år ble regnskapskontrollen igjen desentralisert, denne gang til de respektive kommuner. Kontoret ble derved lettet for ca. 880 enkeltregnskaper. Revisjonen av regnskapene for de offentlige høyere skoler og de statlige abnormskoler ble overført til Revisjonsdepartementet ved kgl.res. 30.7.1885, og revisjonen av regnskapene for de offentlige lærerskolene ble overført til 1. skolekontor D i 1907. Tallet på regnskapspliktige stiftelser og legater steg fra 675 i 1870 til 1808 i 1909. Statens forenklings- og sparekomité av 1923 ville nedlegge Revisjonskontoret og ved lov henlegge oppgavene til kommunene. Dette forslaget møtte sterk motstand både i Kirkedepartementet og i Sosialdepartementet, som hadde stadfestingsmyndighet for legatenes og stiftelsenes statutter m.v. Ved lov 14.5.1926 ble de offentlige stiftelser og legater pålagt en avgift som skulle dekke utgiftene til revisjon o.l. Ved kgl.res. 23.12.1949 ble imidlertid kontrollen av regnskapene for Det nordlandske kirke- og skolefond overlatt Riksrevisjonen (i C-kontoret fra 1830). Tallet på regnskaper var i 1952 ca. 5500, og stiftelsene og legatene representerte da en kapital på 320 mill. kr. Ved kronprinsreg.res. 23.5.1957 ble hele kontoret overført til Sosialdepartementet, med virkning fra 1. juli dette år.