På 1950-tallet ble det anlagt reinslakteri for første gang i Guovdageaidnu / Kautokeino, nærmere bestemt på Ájastealli. Det fikk navnet Kautokeino produksjonslag AL. Reinslakteriet ble etablert som et andelslag; reindriftssamene selv hadde eierandeler og flertall i styret. Slik kunne man avtale kjøttpriser direkte med markedsorganisasjonen. Slakterianlegget var svært moderne for sin tid. På Ájastealli var det en liten innhegning i nærheten (på Geađgenjunni) der man drev inn mindre reinflokker over Hánnomaras eller via elva. Fra innhengninga førte en korridor direkte til slakteriet og store lyskastere gjorde det mulig å arbeide etter mørkets frambrudd. Anlegget inkluderte et stort fryselager der reinskrottene ble hengt opp inntil det var et høvelig marked og pris og transport kunne skje i større kvanta med lastebiler fra lokale transportører som Torleif Mikalsen, Ole Hætta og Leif Øverli, til Oslo. Den gang gikk det ikke helårsvei mellom Guovdageaidnu og Alta. Som slaktere arbeidet for det meste folk fra kirkestedet. Formenn for Kautokeino produksjonlag AL var blant anna Arvid L. Dahl og Lauri Keskitalo, bestyrere Reidar Aune fra Alta og Johan Mathis Klemetsen fra Siebe, og maskinist og oppsynsmann Esko Valio. Slakteriet inkluderte et anlegg med frysebokser for utleie, det representerte et stort framskritt. Både reindriftssamer og fastboende innbyggere kunne nå oppbevare multer, ryper, fisk og kjøtt året rundt. Senere ble det bygget et nytt slakterianlegg på Gártnetluohkká. Slakteriet og eiendomsselskapet fikk navnet Reinprodukter AL. Det ble betydelig større med mer omfattende lokaler, slakteanlegg og kjølerom og det ble det mulig å foredle produkter for et marked også i større kvanta. / 1950-logus ceggejuvvui njuovahat Guovdageaidnui dasa Ájasteallái. Namma lei Kautokeino produksjonslag AL. Njuovahat lei dahkkon oassesearvin; johttisápmeláccain alddiset ledje oasit ja eanetlohku stivrras. Dan láhkái beasái njuolgga šiehtadallat márkanovttastusaiguin biergohátti birra. Lei dan áigái ereonámaš ođđaáigásaš njuovahat. Ájasteallis lei smávva gárdi láhkosis (Geađgenjunis), gosa vuojahedje čorragiid Hánnomarrasa dehe eanu bokte. Gárddis vulggii korridora njuolga njuovahahkii ja ledje stuora olgočuovggat vai sáhtte bargat seavdnadin nai. Njuovahagas lei stuora galmmihanlatnja gosa gorudiid hengejedje dassáigo lei vuogás márkka ja haddi, ja fiervvu stuorát hivvodaga dihte ea.ea. Torleif Mikalsena, Ole Hætta dehe Leif Øverlia guorbebiillaiguin Oslui. Dalle ii lean vel birrajagi biilageaidnu Guovdageainnus Áltai. Njuvviin ledje dalle eanaš girkobáikki olbmot. Ovdassteaddjit “Kautokeino produksjonslag AL” searvvis ledje earet eará Arvid L.Dahl ja Lauri Keskitalo, doaimmaheaddjin leaigga vuos Reidar Aune ja dasto Johan Mathis Klemetsen ja mášinistan ja galmmihanlanja bearráigeaččiin lei Esko Valio. Njuvahagas lei maiddái galmmihanboksaláigu, ja dat lei stuorá ávkin ja ovdánahttin buohkaide. Dan láhkái ožžo gili olbmot ja johttisápmelaččat ieža láigohit bovssaid man siste seilo bierggut, rievssahat, guliit ja luopmánat birra jagi. Mannjil huksejuvvui ođđasat njuovahat Gártnetluohkkái. Dat ođđa njuovahaga ja oamastansearvvi gohčodedje Reinprodukter AL. Das ledje mealgat stuorát ja viidát lanjat ja njuovvanlanjat ja galmmihanvuorkká. Ođđa njovahagas lei vejolaš eanet ja buorebut gárvvistit bohccobierggu márkanii. Gáldu: /Kilde: Guovdageainnu suohkangirji / Kautokeino sognebok.