Iflg. kgl.res. 02.09.1899 måtte tillatelse til bruk av motorvogn på offentlig vei innhentes hos amtmannen, som også utstedte de første sertifikater. Ved lov 21.06.1912 om bruk av motorvogner, overførtes bilregistreringssakene og førerkortutstedelse til politiet. Til sin hjelp oppnevnte politiet sakkyndige med teoretisk/praktisk kunnskap. I 1913 var det ialt 18 sakkyndige. Iflg. motorvognloven av 20.02.1926 skulle de bilsakkyndige ikke lenger oppnevnes av politimesteren, men av Arbeidsdepartementet. Administrasjonen av bilkontrollen lå hos Vegdirektøren som var de bilsakkyndiges nærmeste overordnete. Landet var tidlig inndelt i 31 bilsakkyndigdistrikter med ialt 39 bilsakkyndige. I 1939 overgikk de bilsakkyndige til å bli fastlønte off. tjenestemenn; samtidig økte antall distrikter til 35. Statens bilsakkyndige skulle på forlangende av politiet foreta undersøkelser av motorvogner for registrering samt prøving av førere. Tjenesteområdet utgjorde, såvidt mulig, et politidistrikt. Fra slutten av 1950-tallet til omkr. 1962 foregikk en prosess med å overføre funksjoner fra politiet til de bilsakkyndige. Politiet beholdt imidl. utstedelsen av førerkort frem til 01.04.1979. I 1960 ble vegsjefen i fylket de bilsakkyndiges lokale overord. i administr. spørsmål. I 1977 vedtok Stortinget at de bilsakkyndige, m. det nye etatsnavnet Biltilsynet både faglig og adm. skulle være underl. fylkesvegsjefen: Med en biltilsynssjef i hvert fylke med underlig. stasjoner, og stasjonssjefer/seksjonsledere. Statens bilsakkyndige ble etablert i 1927 som etat, med to kontorer i Oslo: ett for Oslo og ett for Aker og Follo. Oslo og Aker komm. ble sammenslått 1947. Fra 01.02.1958 ble Follo skilt ut som eget distr. m. kontor i Drøbak. I 1959 ble Aker og Bærum utskilt som eget distr. m. kontor i Sandvika. Statens vegvesen Oslo ble etablert fra 01.01.1991, og fikk fra 01.01.1993 overført ansvaret for Biltilsynet Oslo fra Statens vegvesen Akershus. Fra 1995 heter biltilsynsstasjonene trafikkstasjoner.