Oscar Sigvald Strugstad (f. 28. nov. 1887 i Kristiania, d. 1953) var en norsk offiser. Han var sønn av Oscar Strugstad (den eldre), som var forsvarsminister fra 1903 til 1905, og Hilda Louise Andersen. I sin ungdom var Strugstad aktiv fotballspiller, og han var tapende finalist i norgesmesterskapet i 1905 for Akademisk Fodboldklub. Strugstad tok examen artium i 1906, krigsskolens øverste avdeling i 1909 og militær høyskoleeksamen i 1911. Han ble kaptein i 1917. Strugstad tjenestegjorde i flere år i generalstaben: fra i 1912 til 1916 som aspirant, fra 1919 til 1924 som adjoint og fra som 1925 som kaptein. Etter studieopphold i den franske hær ble Strugstad i 1928 stabssjef ved 1. divisjon. Strugstad var sjef for Artilleriregiment nr 3 (AR 3) fra 1. november 1936 til april 1940.[3] Han ble oberst i 1939. Under andre verdenskrig deltok han under felttoget i Norge i 1940. På vei til å melde seg for Hærens overkommando ble Strugstad den 19. april 1940 beordret om å stå til rådighet for sjefen for Østerdalsgruppen. Etter oppløsningen av Østerdalsgruppen den 24. april 1940 ble han beordret til å ta over kommandoen i Tynsetavsnittet og samle de igjenværende avdelingene av Østoppland infanteriregiment nr. 5 (IR 5). Strugstad flyktet til Sverige og ble militærattaché i Stockholm fra 1940 til 1941, deretter ble han sjef for den norske brigade i Skottland i perioden 1941–1942. I februar 1942 ble han generalmajor, og fra 1943 til krigens slutt var han leder for Den norske militærmisjon (Nor M M), som representerte Forsvarets overkommando til Scottish Command med sjef Andrew Thorne og den Øverste allierte ledelse i Europa (SHAEF) i London. Etter krigen tjenestegjorde han som sjef for Distriktskommando Trøndelag (DKT). Kilde: Wikipedia