I 1907 ble ingeniør Arthur Rode ansatt som bestyrer for statens vegbygging i Finnmark. Fylkenes vegvesen ble fortsatt styrt av fylkesmennene med assistanse av veginspektører (fylkesvegmestere) og lensmennene. I et tillegg til vegloven av 1851 (i 1893) ble det bestemt å innføre felles styring av statens og fylkets vegvesen. Det ble fastsatt at det skulle være en vegsjef (fylkesingeniør) i hvert fylke. Staten skulle dekke 2/3 av hans lønn, fylket resten. Av fylkene var Finnmark sist ute med å opprette en slik fagstilling. I 1914 ble vegbestyrer Rode utnevnt til fylkesingeniør, og første vegkontor i Finnmark ble etablert i Hammerfest. Vadsø ble bombet av russerne 23. august 1944. Vegkontoret ble truffet av bomber og brant ned. Etter at kontoret i Vadsø brant, ble administrasjonen midlertidig flyttet til Tana bru. Politimestre i Øst - og Vest - Finnmark utstedte forordninger i oktober 1944 om at alle Vegvesenets kontorer i fylket måtte avvikles og personalet evakueres sørover. Inntil 1953 utgjorde vegvesenets 3 avdelingskontorer i Finnmark selvstendige enheter administrasjonsmessig. Fra 1953 ble administrasjon for Lakselv-kontoret overført til hovedkontoret. Dette medførte at all korrespondanse og journalføring har foregått ved hovedkontoret i Vadsø mens Lakselv-kontoret hovedsakelig har mottatt rundskriv og gjenparter. Det samme gjelder stort sett Alta-kontoret etter sentraliseringen av vegadministrasjonen i Vadsø i 1967.