I 1647, mens Hannibal Sehested var stattholder, lot staten opprette den første postruten, som gikk mellom Kristiania og København. Men opprinnelig var postbefordringen bortforpaktet som et privilegium til private. Med åpent brev om postordningen 25.12.1694 fikk arbeidsfeltet et hjemmelsgrunnlag som vedvarte også etter at forpaktningen hadde opphørt. Først ved reskript 6.10.1711 blevirksomheten endelig etablert som en offentlig etat. Da overtok Generalpostamtet tilsynet med alle posttjenestene i Danmark og hertugdømmene. Ved kgl.res. 30.12.1719 ble Norge innlemmet i samme etat. Heretter sorterte postvesenet under en felles sentraladministrasjon. Den innkasserte porto-overskuddet, instruerte postmestrene og organiserte postgangen i hele dobbeltmonarkiet. Man bokførte dessuten inntekter og utgifter sentralt, med eget postregnskap for Norge, og reviderte også de lokale postmestrenes regnskaper. Avissensuren og tilsynet med periodisk presse hørte 1738-1756 under samme myndighet.Øostamtet ble spesialisert ved anordning 15.4.1720. Den hjemlet tre kontorer for henholdsvis sekretariat med bokholderi, kasse og revisjon. Samtlige funksjoner omfattet alle riksdeler. Denne kontorinndelingen vedvarte inntil Struensee-regimet utbygde postadministrasjonen ved å kombinere en saklig spesialisering med en geografisk. Kgl.res. 25.1.1771 omorganiserte virksomheten i fire kontorer. Et dansk, et norsk og et slesvig-holstensk sekretariat ivaretok både sekretariats-, bokholderi- og revisjonsforretningene for de ulike riksdelene. Dessuten ble det opprettet et felles kassererkontor. Med kgl.res. 27.11.1795 fortsatte den saklige spesialiseringen. Bokholderiet ble skilt fra sekretariatene og lagt til et felles bokholderkontor, som var i virksomhet fra 1796. Tilsvarende ble det i 1810 opprettet et felles revisjonskontor. - Etatens sentrale myndighet skiftet navn til Generalpostdireksjonen først ved reskript 7.2.1809. Fra sin opprettelse i 1711 hadde Generalpostamtet status som eget kollegium,