Iflg. kgl.res. 02.09.1899 måtte tillatelse til bruk av motorvogn på offentlig vei innhentes hos amtmannen, som også utstedte de første sertifikater. Ved lov 21.06.1912 om bruk av motorvogner (forskifter ved kgl.res. 18.03.1913), overførtes bilregistreringssakene og førerkortutstedelse til politiet. Til sinhjelp oppnevnte politiet sakkyndige med teoretisk og praktisk kunnskap. I 1913 var det oppnevnt ialt 18 sakkyndige. Iflg. motorvognloven av 20.02.1926 skulle de bilsakkyndige ikke lenger oppnevnes av politimesteren, men av Arbeidsdept. Administrasjonen av bilkontrollen lå hos Vegdirektøren som var de bilsakkyndiges nærmeste overordnete. Landet var tidlig inndelt i 31 bilsakkyndigdistrikter med ialt 39 bilsakkyndige. I 1939 overgikk de bilsakkyndige til å bli fastlønte offentlige tjenestemenn; samtidig økte ntall distrikter til 35. Statens bilsakkyndige skulle på forlangende av politiet foreta undersøkelser av motorvogner for registrering samt prøving av førere. Tjenesteområdet utgjorde - såvidt mulig - et politidistrikt. I Østfold fylke fantes det tidlig (før 1939) bilsakkyndige i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Fra slutten av 1950-tallet til omkring 1962 foregikk en prosess med å overføre funksjoner fra politiet til de bilsakkyndige. Politiet beholdt imidlertid utstedelsen av førerkort frem til 01.04.1979. I 1960 ble vegsjefen i fylket de bilsakkyndiges lokale overordnete i administrative spørsmål. I des. 1977 vedtok Stortinget at de bilsakkyndige, med det nye etatsnavnet Biltilsynet både faglig og administrativt skulle være underlagt vegsjefen i fylket. En omorganisering, som hadde pågått noen år, opprettet en biltilsynssjef i hvert fylke med underliggende stasjoner organisert med stasjonssjefer og seksjonsledere. I Østfold ble biltilsynets stasjon i Sarpsborg nedlagt i 1978 - erstattet med opprettelsen av en nye stasjon i Mysen. Svinesund, med spesielt ansvar for tungtrafikk kom i 1991. Biltilsynsstasjoner heter fra 1995 trafikkstasjoner.