Provianteringsrådets oppgave med å føre priskontroll ble overtatt av ei kontrollnemnd i 1918. Kontrollrådet ble lagt under provianteringsrådet og ble kalt provianteringsrådets kontrollnemnd. I 1926 kunne kommunestyrer med Kongens samtykke opprette ei (pris) kontrollnemnd. I nemnda var det bare forbrukere og næringsdrivende. Kontrollnemnda skulle påse at næringslivet ikke tok ublu priser. I de tilfeller der prisene var for høye, skulle nemnda melder fra til politiet. I 1939 kom det nye forskrifter om kontrollnemndene. Alle kommuner skulle ha slike nemnder og kommunene kunne bruke de gamle utvalgene. Statens priskontrolladministrasjon ("Kontrollkontor") kunne frita en kommune for plikten. Sammensetningen av de nye og de gamle nemndene var de samme. Kontrollnemnda skulle også samarbeide med forsyningsnemnda. I perioden 1940-45 skulle nemndas arbeid ledes av en politiembetsmann (prisfullmektig). Priskontroll for fast eiendom fikk sin egen nemnd (prisnemnd for fast eiendom) og en prisankenemnd i 1941. Etter krigen (mai 1945) kunne flere kommuner ha samme kontrollnemnd. I 1954 ble kontrollnemnd avløst av prisnemnda. Oppgavene og sammensetningen av prisnemnda var stort sett den samme som før. Hovedserier for kontroll/prisnemnder er møtebøker, kopibøker, brevjournaler, korrespondanse og saksdokument, protokoller med prisoversyn og prisvedtak. Kontrollkontoret sendte årsmelding til formannskapet hvert år.