Ved kongebrev 30.1.1789 ble Peder Anker utnevnt til generalveiintendant for Akershus stift. I instruks 15.4.1791 ble han pålagt å føre tilsyn med anlegg av nye veier og vedlikehold av gamle. Han fikk også ansvar for vedlikehold av broene og bygging av nye. Når han mente at et større veiarbeid var nødvendig, skulle han rådføre seg med amtmannen og høre allmuens mening. Deretter skulle han utarbeide plan for anlegget og beregne kostnadene. DanskeKanselli måtte godkjenne planene, og deretter kunne generalveiintendanten sette arbeidet i gang. Fra før fantes det en generalveimester i Akershus stift, og generalveiintendanten ble hans overordnede. Generalveimesterens oppgave var å foreta regelmessige befaringer av eksisterende veier og føre tilsyn med nye anlegg etter oppdrag fra generalveiintendanten. Generalveiintendantens underordnede var ellers veiinspektørene (som han selv skulle ansette), lensmenn og rodemenn. Ved reskript 8.3.1793 ble det utnevnt en særskilt veimester for Kristians amt, Buskerud, grevskapene og Telemark. Heretter skulle veimesteren og generalveimesteren ha det daglige tilsyn med veistellet, mens generalveiintendanten var deres overordnede. Kompetanseforholdet mellom embetene synes likevel til tider å ha vært uklart. Generalveiintendantembetet ble opphevet ved kgl.res. 22.8.1800. Men ved kgl.res. 6.11.1801 ble Peder Anker med generalveiintendants myndighet pålagt å stå for anlegget av en vei fra Bamble til Kristiansand og Bergen stift. Dette oppdraget sto ved lag fram til 1814, og Peder Anker synes å ha fungert som generalveiintendant fram til høsten dette året, da han ble utnevnt til statsminister i Stockholm.