Ottosen-komiteens innstilling (St.prp. nr. 136 1968-69) la grunnlaget for et mer moderne masseutdanningssystem, blant annet gjennom opprettelse av distriktshøgskolene. Disse skolene skulle by på utdanning av samme karakter som ved yrkesskolene, men på artiumnivå. Utdanningen skulle bli en del av, eller beslektet med den som ble gitt i det første år ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Den første distriktshøgskolen ble opprettet i 1969. Senere oppstod behovet for en koordinering av både det nye, og det allerede eksisterende utdanningstilbudet. Det ble bestemt at all høyere utdanning bortsett fra universiteter og vitenskapelige høgskoler skulle samles under ett distriktshøyskolestyre (jfr. innst. S. nr. 272, 1974-75). Den 4.juni 1976 ble det konstituerende møtet i Distriktshøyskolestyret i Sør-Trøndelag avholdt. Roar Slaatsveen ble valgt til formann etter votering og loddtrekning. Rektor ved Trondheim økonomiske fagskole, Johan Chr. Arentz ble valgt til sekretær, og sekretariatet ble dermed lagt til fagskolens lokaler i Nidarøhallen. Arentz fungerte fra 1978 som høgskolestyrets første direktør. I februar 1977 ble distriktshøyskolestyret omdøpt til Det regionale høgskolestyret i Sør-Trøndelag. Høgskolestyrets virksomhet ble regulert gjennom et 10-punkts reglement utarbeidet av Kirke- og Undervisningsdepartementet (KUD). Blant de mest sentrale ansvarsområdene var: • Kontakt- og samarbeidsformidling mellom de ulike institusjoner og myndigheter. • Vurdering og rådgiving knyttet til behovet for ulike utdanningstilbud i regionen. • Fordeling av budsjettmidler til høgskolene, samt utarbeiding av budsjettforslag og langtidsbudsjetter. • Fastsetting av rammer for studentopptak • Koordinering av studietilbud, forskning, voksenopplæring, bruk av lokaler etc. • Godkjenning av interne styringsordninger ved høgskolene. • Tilsetting av personale ved de regionale høgskolene. RHS var sammensatt av ni representanter, alle oppnevnt av KUD. Fem representanter var foreslått av fylkestinget (på bakgrunn av politisk tilhørighet). Disse var valgt for fire år. I tillegg var det to representanter for de ansatte ved høgskolene og to studentrepresentanter. Disse var valgt for henholdsvis to og ett år. RHS hadde dessuten et sekretariat bestående av en direktør og en kontorfullmektig (fra 1978). Opprettelsen av Det regionale høgskolestyret i Sør-Trøndelag medførte en del protester fra studentorganisasjonene i regionen. Fellesrådet for sosionomutdanninga i Trondheim valgte å boikotte valget av kandidat til RHS i 1980. Kritikerne var bekymret for at en sentralisering av den utdanningspolitiske makten skulle gå på bekostning av de demokratiske prosessene: Det var bare et mindretall av de regionale høgskolene som til enhver tid var representert i RHS. Fra sommeren 1987 flyttet høgskolestyrets sekretariat inn i Trondheim økonomiske høgskoles (TØH) nybygg på Moholt. Møtevirksomheten hadde frem til dette tidspunktet foregått i de forskjellige høgskolenes lokaler, men nå ble TØH et fast møtested for Det regionale høgskolestyret. En rekke skoler i Trondheimsområdet var underlagt RHS: Ergoterapihøgskolen, Helsesøsterskolen, Sosialhøgskolen i Trondheim, Statens næringsmiddeltekniske høgskole, Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim ingeniørhøgskole, Trondheim maritime høgskole, Trondheim lærerhøgskole, Trondheim økonomiske fagskole (senere høgskole), Trøndelag musikkonservatorium, Vernepleierhøgskolen. Private skoler som Dronning Mauds Minne, Kunstskolen (kunstakademiet) og Trondheim Idrettshøgskole var ikke en del av det regionale høgskolesystemet, men har likevel forholdt seg til RHS i en rekke saker. Det regionale høgskolestyret i Sør-Trøndelag ble avviklet i forbindelse med høgskolereformen 1994. Reformen (St.meld. nr. 40 1990/91) var basert på Hernesutvalgets innstilling (NOU 1988:28 Med viten og vilje).