Før Meland ble selvstendig kommune i 1923, har befolkningen i Meland sokn tilhørt to forskjellige kommuner, nemlig Hamre (1837-1884) og Alversund (1885-1923). I tidsepoken 1837-1884 var Meland en del av Hamre kommune. Ser en på grensene for denne kommunen, vil en raskt merke seg to forhold. For det første var kommunen meget vidstrakt, og for det andre var dette en tid hvor båten var det desidert viktigste transportmiddel for folk flest. Det førstnevnte forhold, kommunens størrelse, var nok viktigste årsak til at kommunen ble delt i 1885. Myndighetene meddelte delingen ved kongelig resolusjon av 22. november 1884: Fra 1ste januar 1885 bliver der - med nedleggelse av det residerende kapellani i Hammers Prestegjeld under Nordhordlands provsti i Bergens stift - at opprette et egeAlversund prestegjeld, bestående av de til Hammers prestegjeld hørende sogne Alversund og Meland i forbindelse med Seim sogn av Hosanger prestegjeld under samme provsti og stift. I det nye prestegjeld bliver Alversund sogn hovedsogn. Fra samme tid skal det nye Alversund prestegjeld danne et eget herred med særskilt veivesen, egen skolekommune og et eget tinglag, medens opprettelsen av særskilt lensmannsdistrikt for Alversund prestegjeld utstår inntil videre og for mellomtiden henlegges Seim sogn fra Hosanger til Hammers lensmannsdistrikt. Den nye Alversund kommune favnet altså om tre sokn og hadde dermed tre soknekommuner; Alversund, Meland og Seim. Selv om Melands-folket nå kom over i en ny kommune, ble det ikke slutt på de strevsomme båtreisene. I stedet for å ro til Steinestø, hvor møtene for Hamre kommunestyre ble holdt, måtte en nå ro til Alversund - rutebåtene gikk sjeldent til passende tid. Tungvint var det fremdeles. I juni 1922 diskuterte Hordaland fylkesting om det skulle tilrå at Meland kommune ble utskilt som selvstendig kommune. Flertallet bestående av 38 ordførere mente at Meland for fremtiden burde få utgjøre en selvstendig kommune. Mindretallet mente det måtte bli slutt på alle kommunedelingene, hvis ikke ville antall kommuner i fylket snart nå 80. Det viktige var at myndighetene i Oslo mente at delingen av Alversund kommune var fornuftig og berettiget: Kongelig resolusjon av 1.mai 1923, hvorved Alversund herred fra den tid, som av fylkesmannen i Hordaland bestemmes, deles i to herreder, Alversund herred, svarende til de nuværende sogn, Alversund og Seim, og Mæland herred., svarende til det nuværende Mæland sogn. Fra og med 15. oktober s.å. ble altså Meland sogn skilt ut fra Alversund kommune og ble selvstendig kommune. Frem til 1964 bestod dette sognet av Holsenøys sørlige brorpart, samt en liten del av Askøys østlige side, gjerne kalt Askøy- eller Hanevikkretsen. Denne kretsen bestod av gårdene Hanevik, Stien, Åsebø og Sæterstøl. Selv om gården Sæterstøl formelt tilhørte Askøy herred frem til 1904 (se kgl. res. av 9. febr. 1903), har dens beboere i praksis alltid tilhørt samme kommune som resten av Hanevik-kretsen. Barna gikk på skole i Hanevik og konfirmerte seg i Meland kirke. Den omfattende revidering av vår kommuneinndeling som fant sted på begynnelsen av 1960-årene fikk også følger for Meland kommune. 1. januar 1964 ble kommunen betydelig utvidet. Fra den dato har hele Holsenøy, med tillegg av Flatøy, tilhørt Meland kommune. Den nordlige delen av Holsenøy hadde tidligere tilhørt Manger (1837-1870) og Herdla (1871-1963) kommuner, mens Flatøy hadde soknet til Hamre kommune helt siden 1838. Den nevnte kretsen beliggende på Askøy, ble fra samme tid lagt til Askøy kommune. 1997 Per Benonisen