Ifølge § 89 i 17. mai-grunnloven 1814 skulle det så snart som mulig organiseres en høyesterett, bestående av en justitiarius og minst seks andre dommere, til å dømme i siste instans. Høyesterett trådte i funksjon i løpet av første halvår 1815 etter provisorisk anordning 9.6.1815, og avsa sin første kjennelse 30.6. Særlig på grunn av strid om hvorvidt sakene skulle behandles muntlig eller skriftlig, trakk det ut med en egen lov for Høyesterett. Ved kgl. kunngjøring 9.7.1816 falt den provisoriske anordning bort, og de gamle bestemmelser fra før 1814, for så vidt de ikke stred mot Grunnloven, kom midlertidig atter til anvendelse. Først 12.9.1818 ble lov om Høyesterett sanksjonert. Denne var i det store og hele i overensstemmelse med den provisoriske anordning fra 1815. Høyesterettssakene skulle foredras muntlig. Bare unntaksvis, så som ved innfløkte regnskapssaker eller når bare en av partene møtte, kunne skriftlig behandling benyttes. Til å administrere Høyesterett ble det under Høyesterettsjustitiarius opprettet et justissekretærembete. Justissekretæren var sjef for Justiskontoret, og hadde ansvaret for arkivet. Under justissekretæren sorterte 2-3 protokollsekretærer. Justissekretæren og protokollsekretærene skulle føre diverse protokoller, bl.a. justisprotokoll, domsprotokoll, to voteringsprotokoller, to ekstraktprotokoller samt en brevkopibok. Ved ny lov om Høyesterett 15.7.1839 ble det innført en ordning med skriftlige utdrag («uttog»)i muntlige saker, til bruk for partene og ret-tens medlemmer. Ved en lovendring 4.2.1905 ble det gitt adgang til å sløyfe utdragene i relativtenkle saker. Samtidig ble det gitt adgang til ådele Høyesterett i to avdelinger ved muntlige sakers behandling, når saksmengden gjorde dette ønskelig. Senere endringer i Høyesteretts sammensetning og arbeidsmåte har hatt liten betydning for arkivdanningen. Som en følge av innføringen av kjæremålsinstituttet ved straffeprosessloven av 1887 ble Høyesteretts kjæremålsutvalg opprettet, bestående av tre av rettens dommere. Fra 1906 (lov 2.6.1906) ble kjæremålsutvalget ved behandlingen av anker i akkordsaker supplert med to forretningskyndige medlemmer. Denne ordningen falt bort ved den nye konkurslovens ikrafttreden 1.1.1986.