"Per Borten ble født i Flå (nå Melhus) i Sør-Trøndelag, og vokste opp på slektsgården Bortn. Etter landbruksskole og examen artium tok han eksamen på Norges Landbrukshøgskole i 1939 og var deretter lærer på Hvam landbruksskole og herredsagronom i Alvdal og Folldal. I 1941 ble han sekretær i Sør-Trøndelag landbruksselskap, senere forsyningsinspektør i fylket og fra 1946 fylkesagronom. I 1945 ble Per Borten valgt inn i kommunestyret i Flå og ble valgt til ordfører. Dette vervet hadde han til han gikk ut av kommunestyret 1955. Høsten 1949 ble han valgt til stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag, og ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert valg fra 1953 til 1973. Da stortingsvalget i 1965 førte til borgerlig flertall, og dannelse av den første varige samlingsregjeringen etter krigen, ble Per Borten statsminister. Striden om Norges tilslutning til EEC (EU) førte til intern uenighet i samarbeidsregjeringen. I februar 1971 brakte Dagbladet en artikkel om spørsmål vedrørende varige særordninger for norsk landbruk. Saken vakte oppsikt da Bergens Tidende rett etter hevdet at artikkelen skulle være basert på en rapport lekket fra politisk topphold. Under en flyreise ti dager senere viste Borten denne rapporten til lederen av Folkebevegelsen mot EEC, Arne Haugestad. Borten ble etter dette ansett for å være kilde til Dagbladets artikkel, og selv om det mange år senere ble slått fast at kilden var en annen, førte ”lekkasjesaken” til at samarbeidsregjeringen gikk av. Flere store politiske saker ble gjennomført i Per Bortens regjeringstid. Loven om offenlighetens innsyn i forvaltningssaker ble gjennomført mot stor politisk motstand. Spørsmålet om økonomisk erstatning til krigsseilerne ble løst, og miljøpolitikk ble satt på den politiske dagsorden. Per Borten advarte konsekvent mot misbruk av overvåkning og hemmelige tjenester unntatt folkevalgt kontroll. Lund-kommisjonens inntilling representerte en støtte til den linjen han hadde stått for."