Elias Tastad regnes som grunnleggeren av Vennenes Samfunn (kvekerne) i Norge. Han reiste tidlig til sjøs, og han var ikke mer enn 19 år da skipet han seilte med ble tatt av engelskmennene (under Napoleonskrigene) i 1807. Elias og resten av mannskapet havnet i fengsel, i ”prisonen”, som var i fengselsskip på Themsen. Her ble de kjent med engelske kvekere, og ikke så lenge etter at de kom hjem til Stavanger, i 1814, startet Elias Tastad en liten kvekermenighet, som både ble den første i Stavanger-området og i landet. 1818 blir regnet som året da kvekermenigheten i Stavanger organiserte seg. I årene fra 1818 og egentlig så lenge han levde, var han trolig den viktigste enkeltperson for kvekermenigheten i Stavanger. Siden både konventikkelplakaten fra 1741 og et reskript av 5. mars 1745 forbød religiøse samlinger utenfor statskirken, kom kvekerne fra starten av i konflikt med myndighetene. Stavanger-kvekerne søkte Kongen om dispensasjon og fikk 11. mai 1826 lov til å bli boende ved Stavanger og til å samles etter sin tro. Konventikkelplakaten ble opphevet med dissenterloven i 1845, da det ble fri religionsutøvelse. I disse vanskelige årene, fra 1818 til 1845, og også senere, var det flere kvekere som emigrerte til USA. De får dermed også betydning for den første norske utvandringsbølgen, som startet i 1825. I tillegg til menigheten i Stavanger vokste det frem små menigheter ellers i Rogaland, i Skjold, Tysvær, Sauda, og i Vest Agder på Røisland i Kvinesdal. Det var også kvekere i Strand og i Røldal i Hordaland. Det er bevart litt arkivmateriale fra alle disse menighetene. Det er også bevart nyere arkivmateriale for menigheten i Kristiansand og for menigheten i Oslo. Kvekerne i Stavanger hadde god kontakt med kvekere i England, særlig i London, og det er bevart en omfattende korrespondanse som viser denne kontakten. Kveker-menigheten i Stavanger hadde egen skole, fra 1844 (Elias Tastad), og senere fra 1853 (Asbjørn Kloster), og de var viktige pådrivere for dannelsen av Stavanger Fredsforening i 1894. Kvekeren Asbjørn Kloster, ble enda mer kjent som grunnleggeren av den første norske totalavholdsforening i 1859. Allerede i 1843, i tomånedsforsamlingen i ”10de Maaned” hadde Endre Dahl foreslått at det skulle opprettes en måteholdsforening blant vennene. Det er litt usikkert om og når denne foreningen kom i gang, og hvor stor betydning den fikk, men den må trolig ha vært til inspirasjon for Asbjørn Kloster. Kvekernes leder Elias Tastad bygde i 1843 et forsamlingshus i Rosenkildehagen. Senere holdt de til i Hospitalsgaten 12 (fra 1852) og Lagårdsveien 99 (helt til 1993). Nå holder Vennenes Samfunn til i Sandvigå 27. Som en oppsumering kan en si, at på tross av at kvekerne var få, så har de etterlatt seg et stort arkiv, og de har satt et preg på samfunnsutviklingen, både lokalt og nasjonalt, som langt overgår selve størrelsen på Vennens Samfunn.