Ledelsen for det tyske politivesen i Norge var i praksis en slags hovedavdeling av Reichskommissariat, selv om den formelt var knyttet til Reichsführer SS und Chef der Deutschen Polizei (Himmler). Under HSSPF, som hadde rang av general, sto Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdSudSD eller BdS), Befehlshaber der Ordnungspolizei (BdO) og til å begynne med også en Befehlshaber der Waffen-SS. Gjennom BdS og BdO ble det norske politiet «nyordnet»: omorganisert, styrt og kontrollert. HSSPF hadde under seg en SS- und Polizeiführer Südnorwegen (Oslo) og en SS- und Polizeiführer Mittel- und Nordnorwegen (Trondheim). Institusjonen Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS) besto av seks avdelinger, hvorav Abteilung IV var Gestapo (Geheime Staatspolizei). BdS hadde underavdelinger i en rekke norske byer, i de viktigste ledet av en Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD (KdS). (Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø/Narvik.) Enkelte steder utgjorde det lokale Sipo-SD-Dienststelle også det lokale Reichskommissariat-Dienststelle. (Ålesund, Lillehammer.) BdS drev fangeleirer og fengsler, f.eks. Falstad i Nord-Trøndelag, Espeland i Arna ved Bergen, Grini i Bærum, Møllergt. 19 i Oslo. Bare fangeleiren på Mysen i de siste månedene av krigen hadde formell status som konsentrasjonsleir (KZ-Lager) og var direkte underlagt HSSPF, v/SS-Wirtschafter, ikke BdS. Det norske nazistiske Statspolitiet (Stapo: se Politidepartementet) ble kontrollert av BdS, mens BdO foresto omorganiseringen og styringen av norsk politivesen generelt, også Politidepartementet. Befehlshaber der Ordnungspolizei (BdO) ledet de militært oppsatte tyske politiavdelinger i Norge. Fem forskjellige SS- og politiregimenter var i landet til forskjellige tider; ved frigjøringen sto SS- und Polizeiregiment 7 og SS- und Polizeiregiment 27 i Norge med i alt vel 5000 mann. Tidligere hadde politiregimentene 26 og 28 vært stasjonert her, og politiregiment 15 hadde vært innom Norge. Politiavdelingene ble 25.4.1941 samordnet i regimenter; til å begynne med var de organisert bare i bataljoner og kompanier. Befehlshaber der Waffen-SS beim Höheren SS- und Polizeiführer Nord (BdWaffen-SS)ble opprettet 11.6.1940. Institusjonen ble oppløst 1.10.1942; i stedet ble det opprettet et SS-Standortkommandantur Oslo der Waffen-SS. To Waffen-SS-regimenter var i Norge fra sommeren 1940: 6. SS-Totenkopf-Standarte og 7. SS-Totenkopf-Standarte, foruten en «Sonder-Bataillon» i Kirkenes, senere også SS-Standarte 9. De to første ble overført til fronten i Finland. SS og Ordnungspolizeible samordnet i SS- und Polizei-avdelinger under BdO. Under Der Höhere SS- und Polizeiführer Nord (HSSPF) lå SS-domstolen SS- und Polizeigericht IX/Nord: Den 25.4.1940 ble tre SS-domstoler av Himmlers jurister gitt navn og nummer: SS- und Polizeigericht VII i Wien, VIII i Praha og IX i Oslo. SS- und Polizeigericht IX, Oslo, dømte til å begynne med bare i interne SS- og politisaker, men Terboven fikk i september 1941 Himmlerstillatelse til å bruke den også mot norske borgere ved brudd på Reichskommissars forordninger. I denne rollen skulle domstolen hete SS- und Polizeigericht Nord. Domstolen fikk sin kompetanse utvidetved forordninger 17.9.1941, 21.1.1942, 30.7.1942 og 12.12.1942. SS- und Polizeigericht IX fikk 1940/1941 et Aussenstelle eller Zweigstelle Vadsø (med Kirkenes), fra desember 1941 også et Zweigstelle Drontheim. Det siste ble 24.1.1945 opphøyd til selvstendig SS-domstol: SS- und Polizeigericht XXXVII Drontheim. Over 150 norske borgere ble dømt til døden av SS- und Polizeigericht Nord. Domstolens medlemmer deltok i tyske standretter i Norge. Se filarkiv for mer info.