I 1917 ble det opprettet et midlertidig kontor for å øke landbruksproduksjonen (Produksjonskontoret). Saksområdet var ulike krisetiltak for å øke produksjonen og holde prisene på produksjonsmidler til landbruket nede. Saker vedrørende de kommunale landbruksnemndene ble også tillagt kontoret. Da Lov av 19.11 1920 trådte i kraft ved årsskiftet ble de midlertidige næringsnemndene erstattet av jordstyrer. Samtidig ble også stortingsbeslutning om offentlige tiltak til nydyrkningens og kolonisasjonens fremme satt i verk. 1921 ble kontoret permanent og navnet endret til Jorddyrkingskontoret. Kontoret ble utgangspunktet for en rekke kontorer og avdelinger i Landbruksdepartementet. Jordloven av 22.06 1928 medførte at kontorets saksområde ble kraftig utvidet ved at det også ble tilført jordlov-sakene. Navnet ble endret til Jordkontoret. Kontoret fikk også saker i henhold til lovgivning om husmenn, bygselmenn og leilendinger, diverse tilskuddsordninger, jordregisteret og vern mot jordødelegging. I 1951 ble Jordkontoret delt i tre, et kontor for fagsaker og to juridiske kontor. Effektivisering, rasjonalisering og nyrydding var sentrale virkemidler i jordbrukspolitikken. I 1957 ble Jorddyrkingsdirektoratet opprettet utenfor Landbruksdepartementet. Fagsakene i Jordkontoret ble overført dit. I 1967 ble Jorddyrkingsdirektoratets arbeid tilbakeført til Landbruksdepartementet som en enhet under Jordavdelingen og navnet ble endret til Jorddirektoratet. Fra 1. 07 1975 ble Landbruksdepartementet administrert i seks avdelinger, deriblant Jorddyrkingsavdelingen, som skiftet navn til Jordbruksavdelingen i 1981 og eksisterte fram til departementsstrukturen ble endret på midten av 1990-tallet.