Den første provideringskommisjonen ble opprettet av regjeringskommisjonen 13.11.1807 og synes å ha innehatt samme myndighet til utgangen av mars 1811, for deretter å bli avviklet. En ny provideringskommisjon ble utnevnt av visestattholderen 5.3.1811 og approbert av kongen 30.3.1811. Det norske statsrådet resolverte 1.9.1814 at den siste kommisjonen skulle avvikles innen årets utgang, men avviklingsperioden varte helt fram til 1824. «Providering» ville si å sikre Norge kontinuerlige forsyninger gjennom Napoleonskrigene. Begge kommisjoner skulle søke å tilfredsstille landets behov, særlig for kornvarer, og således avhjelpe den matmangelen som periodevis ble akutt under den britiske blokaden. I praksis kom begge kommisjonenes oppgaver til å omfatte Akershus stift og Kristiansand stift. Man fikk etterhånden bygd ut et kontaktnett av lokale kommissærer som i byene kunne gi innberetninger om skipsanløp og kornladninger. Sentralt besto de egentlige kommisjonene av to eller tre medlemmer. For øvrig varandre stiftskommisjoner i virksomhet nordafjells. Samtlige sorterte under overprovideringskommisjonen.