Virksomhet-ikon
Sti:
AV/TING-045
1863 - 1901

Hamar fikk kjøpstadstatus i 1849. Selv om byen fikk egen jurisdiksjon alt i 1849, fikk ikke kjøpstaden eget byfogdembete før i 1863. I årene 1849-1863 var byfogd- og byskriverforretningene i Hamar delt mellom to embetsmenn. Sorenskriveren i Søndre Hedemarken var dommer og skriver, mens fogden i Hedemarken, og senere en særskilt konstituert tjenestemann, skulle bestyre de egentlige fogdeforretningene. Da Hamar byfogdembete ble opprettet i 1863, ble de to delene av byfogdarkivet samlet. Byfogd, politimester, magistrat og notarius publicus var samme person. Han var i tillegg sorenskriver i Hamar sorenskriveri. Hamar kriminaldommerembete (1890-1901) ble overdratt dommerforretningene i straffesaker, utført av sorenskriveren i Søndre Hedemarken. Som følge av loven om omordning av det sivile embetsverket ble det ikke lenger sett på som nødvendig å opprettholde skillet mellom byfogd og sorenskriver. Enkelte typer forretninger ble overført til andre embetsmenn, slik at det ble fullstendig sammenfall mellom oppgavene til byfogd og sorenskriver. Da Hamar byfogdembete ble nedlagt i 1901, ble Hamar lagt til Søndre Hedemarken sorenskriverembete som del av dette sorenskriveriet. Rekkene av arkivsaker fra 1849 er betraktet som deler av byfogdarkivet.

Arkivinstitusjoner: