Da Medisinalkontoret ble delt i 1912, fikk 2. medisinalkontor ansvar for lovgivning om og utøvelse av legers virksomhet. Kontoret meddelte licentia practicandi til leger og tannleger uten norsk eksamen, ga autorisasjon til å drive lege- og tannlegevirksomhet, administrerte klager på leger og tannleger og saker om kvakksalvere. Kontoret administrerte lov 26.7.1912 om offentlige legeforretninger. Det omfattet regulering av legedistrikter, ansettelsessaker til fylkeslege- og distriktslegeembeter, avskjed, permisjoner, anvisning av skyss- og kostregninger fram til 1922, da dette ble delegert fylkesmennene. Kontoret avgjorde når kommuneleger kunne være ordførere i helseråd. 2. medisinalkontor administrerte også jordmorvesenet, deling og sammenslåing av jordmordistrikter og Fødselsstiftelsen i Bergen. Videre hørte sunnhetslovgivning, kommunale helseforskrifter, bekjempelse av epidemiske sykdommer og kjønnssykdommer til kontoret, som også var ankeinstans for helserådsvedtak og behandlet konsesjonsvilkår for kraftverk m.v. for å skaffe arbeiderne legehjelp, sykehus og boliger. Da den statlige forvaltning i 1930-årene ble pålagt ansvar for forebyggende helsearbeid, kontrollstasjoner for kvinner og barn og helsearbeid i skolene, ble disse oppgavene lagt til 2. medisinalkontor.