Carl Joachim Hambro (1885-1964), politiker. Han ble cand. philol. i 1907 og var lærer ved forskjellige skoler fra 1907-1912. I perioden 1910-1913 var han sekretær i Nordmannsforbundet, 1911-1916 redaktør for dets tidsskrift, viseformann 1915-1924 og formann 1924-1925. Hambro ble i 1905 medarbeider i Morgenbladet og var sjefredaktør i årene 1913-1920. I 1908 ble han styremedlem i Oslo Høyre, og i 1919 ble han valgt inn på Stortinget fra Oslo. Hans interesse var først og fremst utenrikspolitiske- og konstitusjonelle spørsmål. Hambro ble formann i utenriks- og konstitusjonskommitéen i Stortinget 1925-1945. Mesteparten av tiden Hambro satt på Stortinget, var han medlem av presidentskapet. Han var førstepresident i perioden 1926-1933, visepresident i 1934, 1935-1945 igjen førstepresident, og odelstingspresident 1945-1947 og 1949 -1957. Hambro sørget i 1940 for at kongefamilien og Stortinget kom til Hamar morgenen 9. april. Videre fikk han i stand Elverumfullmakten som ga regjeringens arbeid i London et konstitusjonelt grunnlag. Hambro deltok mye i internasjonalt arbeid som offisiell norsk representant og fikk høye tillitsverv. Han var medlem av forhandlingsdelegasjonen til Danmark om Øst Grønland 1923-1924, og fra 1926 ble han delegert til Folkeforbundets forsamling i Géneve. I 1945-1956 ble han delegert til FNs hovedforsamlinger. Hambro ble tildelt Borgerdådsmedaljen i gull i 1952. I 1957 ble han av et enstemmig Storting bevilget æresgasje. Han var æresdoktor ved 11 utenlandske universiteter. Av hans publikasjoner kan nevnes "Irske Studier og Streiftog", "Norske næringsinteresser på Grønland", "Oslo Høire gjennem 50 år", "Under den første verdenskrig" m.m.