Virksomhet-ikon
Sti:
AV/S-4F-10641
1940 - 1959

Sosialdepartementet oppnevnte 2.2.1940 en komité til å utrede spørsmålet om dekning av krigsskader på løsøre. Innstillingen ble avgitt 23.5.1940 til Administrasjonsrådet. Dagen etter vedtok rådet å opprette en trygdeskipnad, Krigsskadetrygden for løsøre, som skulle omfatte løsøre som var trygdet mot brann. Skipnaden skulle ledes av et styre, og vedtekter ble vedtatt 15.7.1940. Etter et forslag fra Krigsskadekomiteen av 1945 vedtok Stortinget 25.4.1947 lov om krigsskadetrygd for løsøre. Krigsskadetrygden skulle yte erstatning for krigsskade på løsøre. Som løsøre ble regnet personlig løsøre. dvs innbo og løsøre, dvs besetning (herunder bl.a. pelsdyr og reinsdyr), redskaper, avling, mineraler, maskiner, inventar mv. Belaglagte våpen og radioapparater ble imidlertid ikke erstattet av Krigsskadetrygden. Biler, motorsykler, registreringspliktige fartøyer og fly m.m. var unntatt fra tvungen trygd. Det samme gjaldt fartøyer og båter som ikke var registreringspliktige til en verdi av mer enn kr. 250. Var verdien under kr. 250, var de omfattet trygden dersom de var brannforsikret. Tap av skade på skip og større båter ble normalt ikke erstattet av Krigsskadetrygden. Slike skader og tap lar seg likevel enkelte ganger spore i løsøresakene da passasjerer - i en del tilfeller også mannskaper - fikk erstattet tap av løsøre-effekter ved krigsforlis langs kysten. Liknende erstatninger ble også i enkelte tilfeller ytt til mannskap ved løsøretap ved skipsforlis i utenriks sjøfart. I 1947 ble styrene for Krigsskadetrygden for bygninger og krigsskadetrygden for løsøre slått sammen til felles administrasjon. Denne ordningen besto til til 30.06.1959 da institusjonen ble nedlagt og styret oppløst. De arbeidsoppgavene som gjensto innnenfor feltet til Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre, ble overført til Kommunaldepartementet med virkning fra 01.07.1959. Dette skjedde ved opprettelse av Krigsskadetrygdkontoret i Arbeidsavdelingen.

Arkivinstitusjoner: