Distriktskontoret var et resultat av to "forordninger" av 08.10.1940. "Forordning om arbeidsformidling" bestemte at all tilsetting av ledig arbeidskraft (med enkelte unntak) skulle foretas av eller godkjennes av den offentlige arbeidsformidling. "Forordningen" om "Forskrifter om arbeidsformidling" innførte distriktskontorer som et nytt ledd i dette formidlingsapparat. Fylkesmennene skulle ivareta distriktskontorets gjøremål sålenge det ikke var opprettet distriktskontor for fylket. I Oslo og Akershus ble gjøremålene ivaretatt av en egen avdeling hos fylkesmannen, under betegnelsen "Oslo og Akershus fylke, avdeling Arbeidstiltak" frem til sommeren 1942. Denne avdelingen fungerte reellt som et distriktskontor, så det var egentlig en formalisering av realiteter når Arbeidsdirektoratet i brev 12.06.1942 vedtok å omgjøre avdelingen til et "Distriktskontor for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd i Oslo og Akershus fylker". Kontoret opphørte ved okkupasjonens slutt.