Bergvesenet er et av landets eldste sentrale forvaltningsorgan og ble etablert i 1540 med myndighet til bergverkslovgivningen. I 1654 ble det opprettet et bergamt for hele kongeriket Norge og i 1680 ble det nordenfjeldske bergamtet opprettet i Trondheim. Landet var da delt inn i to bergamt, sønnenfjelske og nordenfjelske. I 1812 ble bergamtene erstattet av tre bergmesterdistrikt: Det vestre sønnenfjelske, det østre sønnenfjelske og det nordenfjelske. I 1885 ble Tromsø stift utskilt som et eget bergmesterdistrikt, mens Finnmark bergmesterdistrikt ble opprettet i 1906. To ganger etter ble navn og embetsområder forandret, en gang i 1908 og senere i 1976; Østlandske distrikt, Vestlandske distrikt, Trondheimske distrikt, Nordland distrikt og Troms og Finnmark distrikt. Ved kongelig resolusjon i 1985 ble det bestemt at Bergvesenet skulle omorganiseres. De fem eksisterende bergdistrikter ble slått sammen til ett kontor. Omorganiseringen ble i realiteten gjennomført trinnvis, og fra 1994 var det siste av bergdistriktene avviklet, og etaten var blitt samlet i Trondheim. Bakgrunnen for omorganiseringen var et økende behov for styrking av bemanningen ved de enkelte bergmesterkontor grunnet nytt lovverk og den offentlige forvaltning generelt stilte større krav til tverrfaglig saksbehandling innenfor etatens saksområder. Samtidig med omorganiseringen av Bergvesenet, ble det gjennomført en omlegging i sentraladministrasjonen ved at Bergverkskontoret i Industridepartementet gradvis ble bygget ned og til slutt avviklet i oktober 1988. Fra 2003 ble Bergmesteren for Svalbard slått sammen med Bergvesenet. Etatens navn ble endret til Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og virksomheten omfatter nå hele landet inklusive Svalbard. Det kom egen bergverksordning for Svalbard i 1925. Historikk skrevet av Direktoratet for mineralforvaltning