I 1635 begynte et konsortium av embetsmenn å drive de kobberholdige kisforekomstene på ytterøy. Forekomstene har kanskje også vært kjent tidligere. Driften varte antakelig bare få år, men ble senere tatt opp igjen flere ganger. Drift i Ytterøy gruver er blant annet nevnt i 1662 og i 1673, men var innstilt før 1699. Skogn kobberverk brukte Ytterøy gruver noen år omkring 1750, og igjen 1805-1812. Firmaet C. L. Schreiner & co., Nicolay Jenssen, Gerhard Hoe og flere forretningsinteresser i Trondheim dannet et partisipantskap og satte igang drift i Ytterøy gruver i 1840-årene. I 1852 kjøpte partisipantskapet Bratreit gård, der smeltehytta var oppført, og Follafoss allmenning med tilhørende gårder og skoger for å skaffe seg tilgang til trekull. Ytterøy gruver var forholdsvis fattige på kobbermalm. Der var imidlertid rike forekomster av svovelkis. Bergkandidat Anton Sophus Bachke så mulighetene for eksport av svovelkisen, og i 1861 kjøpte han sammen med advokat Homann Ytterøy gruver av partisipantskapet, represntert ved grossererne Nicolay Jenssen og G. Hoe, som var direksjon på den tid. Bachke og Homann dannet Det norske Kiskompagni, der Bachke ble ansatt som driftsbestyrer. Eksporten av svovelkis til England fikk stort omfang allerede første året. I 1864 ble gruvene solgt til Ytterø Mining Company, som var engelsk eid. Bratreit hytte fulgte ikke med i salget, men ble flyttet til Grimeli kobberverk i Sunnfjord. Follafoss allmenning ble beholdt av advokat Homann. A. S. Bachke fortsatte som driftsbestyrer for det engelske selskapet inntil 1877, da han sluttet på grunn av uenighet om driften. Det engelske selskapet innstilte i 1889, og firmaet H. & F. Bachke i Trondheim kjøpte gruvene. Ytterøy Verk ble nedlagt i 1912. Litteratur: Kristian Koren: Anton Sophus Bachke; træk af hans liv og virksomhed 1836-1896. Kra. 1896. Rolf Falck-Muus: "Ytterøens kaaberverk"; et av de eldste bergverkene våre, i Nord-Trøndelag historielags Årbok 1956.