Ved kgl.res. 28. august 1854 ble det bestemt at Senja og Tromsø sorenskriveri skulle deles i to sorenskriverier: Senja sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri. De delene av det gamle embetsarkivet som ikke "bequemmelig" kunne deles skulle "overgaae" til Tromsø sorenskriverembete. Tromsø sorenskriveri skulle bestå av tinglagene Karlsøy, Skjervøy, Lyngen og Tromsø. Tromsø tinglag ble ved. kgl.res. 11. april 1863 omdøpt til Tromsøysund og Balsfjord tinglag. Dette tinglaget (og lensmannsdistriktet) ble delt i to ved kgl.res. 24. november 1871: Tromsøysund tinglag og Balsfjord tinglag. Tinglagene (og lensmannsdistriktene) skulle tilsvare prestegjeldene av samme navn. Sørfjord sogn ble overført fra Karlsøy til Lyngen tinglag ved kgl.res. 8. august 1865. Kgl.res. 8. mars 1890, gjeldende fra 1. januar 1891 overførte en del bruk på Målsnes fra Målselv tinglag til Balsfjord tinglag (Malangen herred), og dermed fra Senja til Tromsø sorenskriveri. Kgl.res. 2. mai 1896 oveførte tinglagene Målselv (tilsvarende Målselv herred) og Lenvik (tilsvarende Lenvik og Hillesøy herreder) fra Senja til Tromsø sorenskriveri. Kgl.res. 6. oktober 1916 bestemte at med virkning fra 1. januar 1917 skulle Tromsø sorenskriveri deles i to: Malangen sorenskriveri, som skulle omfatte tinglagene Tromsøysund, Balsfjord, Lenvik og Målselv, og Lyngen sorenskriveri, som skulle omfatte tinglagene Lyngen, Karlsøy og Skjervøy. De fleste protokollene som ikke var avsluttet før 1.1.1917 ble videreført i Malangen sorenskriveri. Jahn Christopher Figenschou, som hadde vært sorenskriver i Tromsø fra 1887, fortsatte etter 1.1.1917 som sorenskriver i Malangen.