Organisasjon Medisinaldirektørembetet ble opprettet ved kgl.res. 31.7.1875 og ble lagt til Indredepartementet. Den første tiden virket Medisinaldirektøren innenfor departementet, men i 1891 fikk Medisinaldirektøren kontor utenfor departementet. Medisinaldirktøren besto ved starten i 1891 av ett kontor. Medisinalrevisjonen, som var opprettet allerede i 1878, lå dessuten til Medisinaldirektøren. Arbeidsmengden økte etter hvert, og Medisinaldirektørens kontor ble fra 1.7.1912 delt i to, Kontoret for lege- og sunnhetsvesen og Den farmasøytiske avdeling eller Kontoret for apotekvesen. Ved forordning 25. september 1940 ble helsevesenet lagt til det nyopprettede Innenriksdepartementet. Medisinalavdelingen ble overført dit fra Sosialdepartementet, og Medisinaldirektøren ble nedlagt som selvstendig institusjon fra 1. juli 1941. Medisinalavdelingens og Medisinaldirektørens arbeidsområder ble slått sammen og utgjorde Helseavdelingen i Innenriksdepartementet. Arbeidsoppgaver Medisinaldirektøren hadde på en del områder myndighet til å avgjøre saker, på andre områder var direktøren tilsynsmyndighet og rådgiver for departementet. Direktøren hadde avgjørelsesmyndighet når det gjaldt ansettelse av en rekke reserveleger, og til å utarbeide instrukser for disse. Medsinaldirektøren skulle gi autorisasjon til provisorer ved apotek og til vaksinatører og hjelpevaksinatører og utgi årlige fortegnelser over dem som fikk autorisasjon. Videre skulle Medisinaldirektøren utarbeide medisinalstatistikk på grunnlag av de offentlige legers årlige innberetninger. Medisinaldirektøren utarbeidet medisinaltakster og reviderte medikamentregninger. Direktøren førte tilsyn med og inspiserte sunnhetskommisjonene og utferdiget bestemmelser om hvordan distriktslegenes årlige beretninger (medisinalinnberetninger) skulle avgis. Beretningene ble stilt til rådighet for Statistisk Sentralbyrå. Medisinaldirektøren hadde hadde tilsyns- og inspeksjonsmyndighet overfor apotekvesenet og legenes