Hjemmel og jurisdiksjonsområde: Stortinget vedtok 14.juni 1972 å opprette et oljedirektorat til å forvalte funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel i Stavanger. Forløper: Før opprettingen av Oljedirektoratet var behandlingen av statlige kontinentalsokkelsaker lagt til Bergverkskontoret i Industridepartementet. Et kontinentalsokkelutvalg opppnevnt ved Kronprinsreg. res. 8.11.1963 bisto Industridepartementet i utarbeidelse av lover og bestemmelser. Ved kgl. res. 9.4.1965 ble Statens Oljeråd opprettet. Oljerådet bistod Industridepartementet som rådgivende organ vedrørende undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på sokkelen. I første konsesjonsrunde var Statens Oljeråd konsesjonsgivende myndighet. Pga stor økning i saksmengden ble det i 1966 opprettet et eget oljekontor i Industridepartementet. Fra 1972 fikk Industridepartementet en egen olje- og bergverksavdeling. Administrativ plassering: I 1978 ble olje- og energisaker skilt ut fra Industridepartementet ved oppretting av Olje- og Energidepartementet. I 1979 ble det konstitusjonelle ansvaret for saker som gjelder sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap på sokkelen overført fra Olje- og Energidepartementet til Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Dette medførte at OD fra da av var underlagt to departementer. Den 1.04.2001 ble Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet formelt overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Innen saksområdet CO 2-avgift har direktoratet myndigheit på vegne av Finansdepartementet. Funksjoner: OD ble tillagt den samlede myndighet for å føre tilsyn med, foreta totale sikkerhetsvurderinger og fastsette forskrifter for petroleumsvirksomheten. Avdelingskontor i Harstad ble etablert i forbindelse med igangsetting av leteboring utenfor Nord-Norge. Etterfølger: Fra 2004 ble OD delt i to selvstendige etater: Petroleumstilsynet med ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet, OD med ansvar for forvaltningen av petroleumsressursene.