I Christiania hadde magistraten opprinnelig 12 medlemmer, men i det 17. århundre sank antallet til 10 (2 borgermestere og 8 rådmenn). 11.08.1665 fikk eldste borgermester tittelen "president". Reskr. 24.03.1666 reduserte rådmennenes antall til 6 og reskr. 13.06.1800 til 2. Borgermesteren og den ene rådmann ble sløyfet 23.12.1819, men 02.07.1828 ble rådmannsantallet påny forhøyet til 2. Res. 24.06.1828 bestemte at presidenten skulle kalles borgermester. Fram til 13.06.1800 hørte Bragernes under Christiania magistrat. Ladestedene Drøbak, Son, Hølen og Hvitsten deltok inntil 1842 i betalingen av skatter til Christiania, jf reskr. 30.10.1739, lov 08.08.1842 og res. 13.04.1844. Den eldste tiden betalte også Moss skatter til Christiania (åpent brev 17.10.1636). Magistratens gjøremål ble regulert ved instruks 14.09.1798. Blant annet skulle han utferdige separasjonsbevillinger etter å ha innkalt partene til megling. Han skulle også forsøke forliksmegling i saker med "private fornærmelser" . Magistraten var ellers involvert i en rekke funksjoner som i katalogene sorterer under andre arkivskapere: Overformynderi, skifte, auksjoner, handelsregistre, politirett, rådsturett, brannrett, notarialforretninger. Magistratsembetet ble nedlagt ved lov 09.03.1917 jf. res. 22.06.1922. Saker etter § 12 i lov 09.03.1917 (saker vedr. handel, håndverk, brennevinsomsetning, adgang til å føre fartøy m.m.) ble overført til auksjonsforvalteren (senere byfogden). Bestyrelse og forvaltning av legater og stiftelser ble overført til borgermesteren (kommunen).