Ibestad ble utskilt fra Trondenes prestegjeld som eget prestegjeld ved anordning av 28. desember 1731. Det ble da bestående av fire sokn: Hovedsoknet Ibestad, Lenvik, Tranøy samt Dyrøy kapelldistrikt. I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som et eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy, som var et selvstendig soknekall, til et nytt prestegjeld. Bardudalen sokn ble skilt ut ved kgl.res. 22. februar 1853 og slått sammen med Målselv (skilt ut fra Lenvik) til et nytt prestegjeld. Salangen annekskirke ble tillatt bygget ved kgl.res. 24. mai 1862. Ved kronprinsregentens res. 21. april 1888 fikk beboerne i Lavangen bygge en kapellkirke. Ved kgl.res. 3. januar 1902 ble Ibestad residerende kapellani opprettet. Det skulle tilsettes en residerende kapellan fra 1. april s.å. Kgl.res. 21. september 1903 gav Kirke- og undervisningsdepartementet fullmakt til å kjøpe en del av gården Sjøvegan i Salangen til kapellangård. Kgl.res. 17. juni 1907 bestemte at Ibestad residerende kapellani skulle nedlegges med virkning fra 1. juli s.å. Samtidig ble hele Salangen og Lavangen eget prestegjeld med Salangen som hovedsokn. Lavangen var blitt omdannet fra kapelldistrikt til eget sokn i Ibestad prestegjeld ved kgl.res. 18. september 1906. Ifølge kgl.res. 28. juni 1913 kunne det bygges et kapell i Andørja. Ved kgl.res. 21. mai 1926 ble Ibestad prestegjeld delt i soknene Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord. Som midlertidig gudshus for de to sistnevnte sokn skulle brukes henholdsvis skolehuset på Gratangsbotn og Tovik (kapell i Trondenes). 1. januar 1966 ble Astafjord sokn overført fra Ibestad til Skånland prestegjeld. I 1947 ble det tilsatt en hjelpeprest i Ibestad, med bopel i Gratangen. Senere ble det i stedet opprettet en kallskapellanstilling. Og 1. januar 1999 ble Gratangen utskilt fra Ibestad som eget prestegjeld.