1941 - 1980

Næringsnemndene ble avskaffet ved jordstyreloven av 1920. På de områdene næringsnemndene før hadde virket, skulle det nå velges et jordstyre. Dette skulle bestå av jordbrukskyndige menn, og det skulle være jordstyre i hvert herrede eller sogn. Den viktigste oppgaven til jordstyret var at den skulle ansette det nødvendige personalet til å planlegge og kontrollere jordyrkingsarbeidet i herredet. Jordstyret arbeidet også med å fordele jorda innen herredet, slik at bygdefolket som manglet eller hadde for lite jord, skulle få jord til rådighet, i den grad det lot seg gjøre. Etter 1945 ble det også vanlig at jordstyrene skulle uttale seg i konsesjonsaker. Videre ble det arbeidet med tilskuddsordninger til driftsbygninger, grøfting, overflatedyrking, gjødseloppsamlingsanlegg, silobygninger osv. I jordloven av 1928 ble det vedtatt at jordstyrets utgifter skulle dekkes 50 % av staten, og 25 % fra fylket og fra den aktuelle kommunen. I okkkupasjonstida 1941-1945, ble jordstyret oppnevnt av landbruksselskapets styre i samråd med fylkesføreren i Nasjonal Samling. Herredsagronomen som gjaldt for et eller flere herred, fungete også ofte som jordstyresekretær. Fra 1959 skulle herredsagronomen være saksforbereder og faglig konsulent for jordstyre.

Arkivinstitusjoner: