Næringsnemndene ble avskaffet ved jorsdstyrelovene av 1920. På de områdene næringsnemnde før hadde virket , skulle det nå velges et jordstyre. Dette skulle bestå av jordbrukskyndige menn, og det skulle være et jordstyre i vært herrede eller sogn. Den viktigste oppgaven tilm jordstyre var at den skulle ansette det nødvvendige personalet til å planlegge og kontrollere jordyrkingsarbeidet i herredet. Jordstyrets arbeidet også med å fordele jorda innen herredet, slik at bygdefolk som manglet eller hadde for lite jord til rådighet, i den grad det lot seg gjøre. Etter 1945 ble det også vanlig at jordstryene uttalte seg i konsesjonssaker. Videre ble det arbeidet med tilskuddsordninger til driftsbygninge, grøfting, overflatedyrking, gjødseloppsamlingsanlegg, silobygg osv. I jordloven av 1928 ble det vedtatt at jordstyrets utgifter skulle dekkes 50% fra staten, 25% fra fylket og 25 % fra den aktuelle kommunen. I okkupasjonstida 1941-1945, ble jordstyret oppnevnt av landbrukselskapets styre i samråd med fylkesførern i Nasjonal Samling. Herredsagronomen som gjaldt et eller flere kommuner, fungerte også ofte som jordstyresekretær. Fra 1959 skulle herredsagronomen være saksforbereder og faglig konsulent for jordstyreet.