Undervisningen ved Bergavdelingen på NTH startet opp i 1912. Bergavdelingen forandret navn i 1992 til Fakultetet for berg-, petroleum- og metallurgifag. Da NTNU ble etablert, 1.1.1996, fikk fakultetet navnet Fakultetet for geofag og petroleumsteknologi. Institutt for metallurgi, som tidligere hadde tilhørt fakultetet, ble da flyttet over til det nye Fakultet for kjemi og biologi. Bergavdelingen ved NTH hadde sine røtter helt tilbake til Bergseminaret på Kongsberg fra 1757 og Metallurgisk Laboratorium ved universitetet i Kristiania fra 1811. Ved opprettelsen av universitetet i Kristiania ble Bergseminaret nedlagt og dens virksomhet ble overtatt av universitetet. Nesten hundre år senere, i år 1908, vedtok Stortinget at Metallurgisk laboratorium ved universitetet i Kristiania skulle flyttes til NTH i Trondheim og utgjøre grunnen til den bergavdeling som der skulle bygges opp. Professor i metallurgi, Johan Herman Lie Vogt, ved universitetet i Kristiania, fikk oppdraget å bygge opp Bergavdelingen ved NTH. Allerede i år 1886, da han ble utnevnt til professor ved Metallurgisk laboratorium i Kristiania, inngikk det i hans oppdrag at han senere skulle overføre dette laboratoriet til det blivende NTH. 6 februar 1910 fremla han «Utkast til studieplan for bergstudiet» som ble lagt til grunn for Bergavdelingens oppbygging. Vogt flyttet til Trondheim i 1912 og han overførte da teknisk utstyr og en omfattende steinsamling til Trondheim. J.H.L. Vogt fikk ved NTH tittelen "professor i mineralogi og geologi med malmforekomstlære og metallurgi for andre metaller enn jern". Med sin vide kompetanse kom han til å dominere hele bergstudiets første tid ved NTH, til han fratrådte i 1928. De første professorene innen avdelingen var: JHL Vogt 1912-1928, professor i geologi, mineralogi, metallurgi Alfred Getz 1912-22, professor i gruvedrift Harald Pedersen 1920-1945, professor i metallurgi Lauritz Jenssen 1925-1928, professor i gruvedrift Thorolf Vogt 1929-1958, professor i mineralogi og geologi Innen avdelingen ble det fra 1912 av undervist i emnene mineralogi, geologi og malmforekomstlære, gruvedrift, metallurgi og oppredning. I 1943 ble avdelingen delt inn i 2 linjer: Linje A- grubelinjen med hovedfag gruvedrift eller oppredning Linje B - metallurgisk linje med hovedfag fysikalsk metallurgi, prosessmetallurgi eller oppredning. Etter krigen ble en tredje linje innført; linje C for teknisk geologi med geologisk hovedfag. Bergavdelingen var lenge den minste avdelingen ved NTH. PÅ 1950-tallet fikk flere av instituttene under avdelingen store nybygg, men studenttallet var fortsatt lavt. Hele bergstudiet hadde på 60-tallet en utsatt stilling innen NTH og var t.o.m. truet av nedleggelse. Men i 1973, da oljen i Nordsjøen ble oppdaget, vokste Bergavdelingen fort. Nye studieretninger i oljeteknologi ble innført og det ble opprettet seks nye stillinger på avdelingen i petroleumsfag. Bergavdelingen ble etter den tiden en av de større avdelingene ved NTH og fikk fra 1973 ”nytt liv og nytt innhold” . (Hanisch, T J, Lange E, Vitenskap for industrien side 277). I 1976 ble linje C nedlagt og den nye linje A dekket nå hele fagområdet til de tidligere linjene A og C samt fagområdene petroleumsteknologi, anvendt geofysikk og petroleumsgeofag (prospektering). Bergavdelingen startet også 1-årig påbygningskurs i oljefag for sivilingeniører og mye kursvirksomhet. Praksis ved bergverk har vært obligatorisk innenfor studiet ved Bergavdelingen, likesom geologiske og metallurgiske ekskursjoner. Ved Bergavdelingen har man gitt undervisning også til studenter fra andre institutt, og fra AVH i bl.a. geologi. Omvendt så har studentene ved Bergavdelingen også fått undervisning ved andre institutt i bl. a. maskinbygging, landmåling, elektroteknikk, matematikk, fysikk , vannbygging og husbygging.