Det norske jernbanenettet var lenge delt i det østlige- og det vestlige jernbanenettet som ikke var knyttet sammen på skikkelig vis. De to nettene berørte hverandre nesten i Oslo ved at det bare var kort avstand mellom Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men den manglende forbindelsen mellom de to nettene hemmet en mer effektiv jernbanedrift, både for persontrafikk og godstrafikk. Dette gjaldt ikke bare i Oslo-området, men nasjonalt. I 1930-åra foreslo en ”stasjonskomité” at det burde etableres en ny sentralstasjon på området til Oslo østbanestasjon. Dette ble ikke fulgt opp, men arbeidet fortsatte etter 2. verdenskrig og etter langvarige utredningsarbeider vedtok Stortinget i 1962 at det skulle anlegges en dobbelsporet jernbanetunnel under Oslo sentrum for å binde sammen de to jernbanenettene. På samme tid ble det bl.a. foreslått å flytte godsekspederingen ut av de sentrale byområdene i Oslo ved å etablere en sentralskiftestasjon på Alnabru. I 1962 ble det også vedtatt å opprette et eget Plankontor for å samordne og lede planarbeidet for prosjektet. Etter at finansieringen av arbeidene var avklaret ble Plankontoret for Oslo sentralstasjon etablert i 1963. Den betydning dette arbeidet ble tillagt, framgår bl.a. ved at statssekretær i Samferdselsdepartementet Erik Himle ble satt inn som kontorets første leder før han i 1964 ble utnevnt til Samferdselsminister. Samtidig med at det ble vedtatt å opprette et plankontor ble det ved kongelig resolusjon den 9. mai 1962 besluttet å opprette en egen Plankomitée for Oslo sentralstasjon. Komitéen hadde medlemmer som representerte Samferdselsdepartementet, NSB og Oslo kommune og var overordnet Plankontoret. Komitéen sto bl.a. for tilsettelse av personale ved Plankontoret. Mens plankontoret opprinnelig var underlagt plankomitéen, ble det rundt 1970 flyttet inn i NSBs hovedadministrasjon og lagt direkte under Generaldirektøren. Kontoret ledet arbeidet med planlegging og gjennomføring av anleggsvirksomheten inntil jernbanetunnelen under Oslo sentrum ble åpnet i 1980. Jernbanenettene var dermed knyttet sammen. Den tidligere Vestbanestasjonen ble da nedlagt og arbeidet med å bygge Oslo sentralstasjon fortsatte til den ble åpnet i 1987 med sentralhall og publikumsfunksjoner. Plankontoret ledet dette arbeidet og ble trolig avviklet i 1991. En serie med kopibøker for Plankomitéen er avlevert sammen med kontorets arkiv. Dette kan skyldes at kontoret fungerte som et sekretariat også for komitéen, men dette forholdet er nå ikke nøyere utredet. Kopibokserien omfatter bare årene 1964-1968. Det er nå ikke undersøkt om komitéen også fungerte etter 1968, eller om den ble avviklet i forbindelse med at plankontoret ble flyttet inn i NSBs hovedadministrasjon. Forholdet til Oslo sentralstasjons anlegg som har skapt arkiv S-5411, er nå ikke undersøkt nøyere, men det antas at anleggsorganet fungerte som et utøvende organ for å virkeliggjøre Plankontorets vedtak. For generell informasjon om NSBs organisatoriske utvikling vises det til tilknyttet fil ”Omtale av Norges Statsbaner”.