Sjømilitære korps ble opprettet i Fredriksvern 1.9.1817 med et matros- og et artillerikompani. Det hadde til formål å utdanne Marinens faste, stridende personell av underoffiserer og menige. Ifølge reglement 4.10.1844 skulle korpset bestå av et sjøartillerikompani, to flotiljekompanier (som også omfattet musikere), to matroskompanier og et sjøsoldatkompani. Ved plan 18.12.1846 kom korpset til å bestå av et depotkompani og et skolekompani. Korpset ble overflyttet til Horten i 1851 etter at en del av korpset alt noen år i forveien var blitt stasjonert der. I tiden 1875-1877 og 1887-1896 hørte også mine- og torpedopersonellet («Torpedoavdelingen») under Sjømilitære korps. Håndverkskorpset ble opprettet 1.9.1817 i Fredriksvern under navn av Verftskorpset. Det omfattet et håndverks- og et arbeidskompani, og var underlagt sjefen for Fredriksvern verft. Hensikten var å skaffe håndverkere og arbeidsfolk til verftsdriften. Ifølge reglement 4.10.1844 skulle korpset bestå av to håndverkskompanier. Etter at en del av korpset allerede fra 1820 hadde vært detasjert til Horten, ble det flyttet dit i 1851. Da verftet i Horten etter hvert var gått over til å benytte private håndverkere og arbeidere, ble korpsets hovedoppgave å utdanne og avgi mili-tært håndverker- (senere også maskin-) personell (offiserer og menige) til tjeneste om bord i fartøyene. Korpset ble derfor 16.9.1854 redusert til et håndverkskompani kalt Marinens håndverkskompani. Ved kgl.res. 2.5.1856 ble igjen Marinens faste håndverkere organisert i ett korps, som ble underlagt sjefen for Karljohansvern verft. Det fikk navnet Verftskorps og besto foreløpig av ett kompani. Ved reglement 23.5.1857 ble navnet endret til Marinens håndverkskorps, som skulle bestå av to kompanier med stasjon ved Marinens hovedverft. Sjefen for hovedverftet skulle i alminnelighet være sjef for korpset. Den 1.6.1900 fattet Stortinget beslutning om endringer i Marinen