Arkivet dekker fire generasjoner av slekten Ridder, som holdt til på Hønefoss i Buskerud. Representert i arkivet er: 1. Fredrik Ridder (1756-1798) og ektefelle Maren Andersdatter Flattum (1754-1837). 2. Deres barn Hans Andreas Ridder (1797-1865) og hans ektefelle Maren Kristine Nilsdatter Glatved (1801-1876). 3. Deres barn Maren Frederikke (1826-1907), Karen Mathea (1827-1892), Nicoline Christiane 1827-1892), Dina Lauretzia Anette Maria (1829-1884), Fredrik (1833-1889), Nils Christian (1836-1865), Anton (1838-1896) og Lars (1841-1870). 4. Anton Ridder og ektefelle Thora Adolfine Arnesens (1847-1928) barn Hans Andreas (1874-1968), Johannes Louis (1875-1963), Borghild og Thoralf (1881-1969). Arkivet omfatter i hovedsak materiale etter sagfogdsvirksomheten til Hans Andreas Ridder og arkitektvirksomheten til hans barnebarn Thoralf Ridder. I tillegg består materialet av diverse brev og andre private papirer samt en omfattende museumsregistrering av inventaret ved slektens bosted i Hønefoss, det fredede bygningskomplekset kalt Riddergården. Hans Andreas Ridder (1797-1865) etterfulgte sin far som sagfogd. Faren døde allerede i 1798, og trolig utførte enken Maren Flattum Ridder sagfogdens oppgaver inntil sønnen ble gammel nok til å ta over. Sagfogden var bl.a. ansvarlig for betaling av tømmer og lønning av sagarbeiderne. Sagfogden kunne også representere sageierne som prosessfullmektig i underretten. Hans Andreas Ridder fungerte som sagfogd over en periode på 47 år, fra 1818 og fram til sin død. Fra 1855 var han også branninspektør i Hønefoss by. Thoralf Ridder (1881-1969) bodde og arbeidet som arkitekt en lengre periode i København samt foretok flere studieturer, bl.a. til Italia, Frankrike og England. Da han døde ugift og barnløs i 1969, døde Riddernavnet ut i Norge. I 1962 ble slektens bosted, Riddergården på Hønefoss, gitt i gave til kommunen. Gårdskomplekset med inventar ble forvaltet av Ringerikes Museum fra 1966 til 1996. I 1996 tok kommunen selv over som forvalter av eiendommen.