Kommunal- og arbeidsdepartementet ble opprettet ved kgl.res. 29.10.1948 og trådte i virksom-het 20.12.1948. Departementet overtok saksområder fra Sosialdepartementet og Justisdepartementet. Fra Den alminnelige avdeling i Sosialdepartementet kom følgende saksområder: 1. Arbeiderlovgivning, arbeidervern, arbeidsmarkedssaker, ferie og fritidssaker. 2. Helligdagslovgivningen. 3. Ildsfarlighetslovgivningen og sprengstoffinspeksjon. 4. Boligsaker, herunder husleierettslige saker. 5. Arbeidstvistlovgivningen med meklingsinstitusjoner, Lønnsnemnda og Arbeidsretten. 6. Idrettssaker med Statens idrettskontor. 7. Lovgivning om forbrukersamvirke. Disse områdene ble organisert i to kontorer som ble til Arbeidsavdelingen. Fra Justisdepartementet kom hele Kommunalavdelingen. Da Forsynings- og gjenreisningsdepartementet ble nedlagt 30.6.1951, ble Den alminnelige avdeling og Boligdirektoratet overført til Kommunaldepartementet. Dermed ble bolig- og bygningssaker og ansvar for gjenreisningen etter den annen verdenskrig samlet i det nye departementet. Arbeidsmarkedsfeltet kom til å vokse sterkt i de nærmeste årene. Tiltak til fremme av sysselsetting og utvikling av næringslivet førte til den første Nord-Norge-planen. Denne sektoren ble etter hvert tatt ut av departementet og overtatt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge, senere Distriktenes Utbyggingsfond. Et annet viktig vekstområde var områdeplanlegging. Kontorer for områdeplanlegging i fylkene ble permanent etablert i 1956, og hele feltet med fysisk planlegging i fylker og regioner ble videreutviklet fram til bygningsloven av 1965 med et omfattende regelverk for bl.a. regionplaner, generalplaner og reguleringsplaner. Områdeplanlegging ble samlet i den nye Distriktsplanavdelingen i 1965 sammen med de tre feltene friluftsliv, naturvern og fjellplansaker fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Distriktsutbygging ble utskilt som egen avdeling i 1968, Distriktsutbyggingsavdelingen. I 1972 ble Distriktsplanavdelingen overført til det nyopprettede Miljøverndepartementet. Arbeidet med boligsakene ble noe omorganisert i 1964 da Boligdirektoratet ble nedlagt og deler av feltet ble overtatt av Husbanken. I 1967 ble det opprettet en ny Boligavdeling i departementet. Saker om husmorferie ble i 1956 tatt ut av Kommunaldepartementet og lagt til den konsultative statsråd for familie- og forbrukersaker. Da Krigsskadetrygdene for bygninger og løsøre ble nedlagt i 1959, ble dette saksområdet tatt inn i departementet som et eget kontor i Arbeidsavdelingen. Arbeidsmiljøavdelingen ble opprettet i 1972 ved utskillelse fra Arbeidsavdelingen. I 1987 ble det etablert en Avdeling for innvandrersaker ved en omgjøring av Innvandrerseksjonen. Et sekretariat, senere kontor, for samiske spørsmål ble etablert i 1982. Arkivet til Kommunaldepartementet består av mange selvstendige delarkiver. I tiden 1950-1961 ble de aller fleste arkivdokumentene arkivlagt i kontorarkiver. Bare unntaksvis ble det skapt arkivsakerpå avdelingsnivå (jf. Den alminnelige avdeling). Kommunaldepartementet overtok ikke bare andre departementers kontorer og arbeidsfelter, men også tilhørende arkivsaker. Disse arvede arkivsakene kunne gå helt tilbake til opprettelsen av saksområdet. Det enkelte kontorarkiv kunne derfor bestå av arkivsaker fra mange forskjellige kontorer og tidsrom. Et av de mest ekstreme eksemplene i så måte gjelder reguleringsvesen. Her er arkivsakene samlet to steder, i Bygningskontorets arkiv og i Distriktsplanavdelingens arkiv. Dokumentene er fra tiden 1843-1972 og kommer fra i alt sju departementer. Arkivsakene er beskrevet under Bygningskontoret og Distriktsplanavdelingen, mens organisasjonen er behandlet under respektive departementer. De kontorarkivene som er avlevert, går fram til begynnelsen av 1960-årene for så vidt gjelder saksarkiv. Protokollrekkene (kopibøker og journaler) slutter senest 1961.